Suckerspin

I seem to think, I think I got a little situation.

2010-05-11T23:12:00.001+02:00

Jeg blir mast på stadig vekk. Om at jeg må blogge.
Nå vet ikke jeg helt om det liksom skal være inspirerende, men det er det altså ikke.

Truth is, jeg synes ikke det er gøy å blogge lenger. Og det har ikke vært spesielt gøy på sånn ca. halvannet år.
Jeg har ingenting interessant å formidle, jeg klarer ikke å finne en fin, ny layout, og når jeg først har et gram inspirasjon i kroppen blir det aldri sånn jeg vil.
For let's face it, jeg har ikke blogget om noe festlig på veldig, veldig lenge.

Sier ikke at jeg aldri kommer til å blogge igjen, men as of now ser jeg ikke for meg at det kommer til å skje noe.
Men jeg kommer i hvert fall ikke til å slette bloggen, som alle teitinger gjør i hytt og gevær. For jeg står for alt jeg har sagt. Det kan eventuelle fremtidige arbeidsgivere også notere seg, om de skulle finne veien hit.

Med det sier jeg et foreløpig offisielt takk for meg. Ca. to uker før bloggen har treårsjubileum.

So long, and thanks for all the fish.

Ironisk nok er dette mitt mest inspirerte innlegg på lenge.

Prosjekter.

2010-02-17T18:37:00.003+01:00

Jeg har egentlig aldri hatt en hobby. Sånn bortsett fra prokrastinering. Og prokrastinering suger ganske mye i lengden.
Jeg har, however, prosjekter. Noe jeg tror er genetisk.
For i min familie er prosjekter (som aldri bli fullført, vel å merke) noe av det vanligste i verden.

Så av den grunn skal jeg prøve å forene prosjekt og hobby, samt eliminere prokrastinering, og plutselig har jeg en ny en ny fritidsaktivitet: Å fikse ting.

Trenger du et regnestykke for å forstå det sa du? Very well.

Hobby + Prosjekt - Prokrastinering = SUCCESS.

Prosjekt 1: Gyngehest.

Denne har stått i kjelleren siden... For alltid. Tror det var meningen at jeg skulle bruke den da jeg fortsatt var liten nok, men... Neh. Nå er jeg stor nok til å fikse den selv, og det skal jeg gjøre også.

Prosjekt 2: Speil.

Ramme med liten hylle, sier du? Neida, det var en gang et speil. Helt til noen knuste det. Jeg liker det, og vil ha det til å ha bittesmå parfymeflakonger på det. Tror det er det eneste hylla tåler, anyways.

Hvis noen lurer så ønsker jeg meg en speilplate på ca. 26,5 x 43 cm. For future reference.

Prosjekt 3: Kjole.

Fant den på januarsalget til H&M. Jeg hadde sett etter en sånn kjole en stund, så den var perfekt. Bortsett fra at den er i størrelse 44 og i en heslig offwhite farge. Så den skal sys inn heftig og farges svart, og vips, snasen kjole.

Og her er et prosjekt jeg nettopp ble ferdig med. Det var opprinnelig et Pilgrim-smykke jeg fikk fra onkel og tante for noen år siden, men det forsvant, som mye annet her i huset, og jeg glemte det litt. Så fant jeg det igjen for litt siden, og alt var peachy. Men smykket hadde lange tråder med masse anheng som hele tiden kjervet seg. Og jeg liker ikke å måtte knyte opp smykkene mine før jeg bruker dem.
Så da fjerner man unødvendige anheng, flytter medaljongen til et annet sted på smykket, og bytter ut den lille dingsen som henger fast i den. Har ikke noe før-bilde, men det er fint, eh?

(Håper samtidig at onkel og tante ikke har noe i mot at jeg skjendet smykket jeg fikk av dem.)

Quatre-vingt-dix-neuf.

2010-02-08T16:32:00.001+01:00

Jeg kommer aldri til å bli en moteblogger. Eksponeringsbehovet er der hver gang jeg føler meg fin og eksepsjonelt velkledd, men jeg kommer aldri noen sinne til å bli en moteblogger.

Med mindre jeg selger sjelen min. Og slutter å være lat og ha blogging nederst på den ikkeeksisterende prioriteringslista mi.

Jeg tuller. Nesten.

Men når jeg for første gang gjør et funn på Fretex, og det blir komplimentert to ganger før jeg i det hele tatt er ute av butikken, óg den bare kostet ti kroner, da kan jeg ikke gjøre annet enn å vise det fram, kan jeg vel? Eksponeringsbehovet mitt sier nei.

Tada:

Det er en kjole som antageligvis er lagd for en 12-åring, men den passer, og den ser festlig ut.
Nå skal jeg bare sjekke hvor lang tid det tar før noen legger merke til at jeg muligens går med den bak fram og eventuelt gidder å kommentere det. (jeg syntes den så fin ut begge veier, ok?)

Je veux dormir quand tu te réveilles.

2010-01-20T00:31:00.001+01:00

Jeg har bestemt meg for å prøve å lære fransk. Igjen. For SJU TUSENDE gang. Jeg får det aldri til, men jeg vil så gjerne at jeg prøver igjen uansett.
Mamma har vært så snill at hun har lånt et fransk språkkurs til meg, og en lettlest bok.
Språkkurset påstår at det er fransk for nybegynnere, men likevel begynner det med lange dialoger om hvordan man skal konversere på et tannlegekontor.
Altså, jeg har hørt fine ting om Frankrikes offentlige tjenester, men når jeg ferierer der føler jeg kanskje at det ikke er førstepri. Det aller, aller siste sporet på den fjerde plata er riktignok alfabetet, tall, dager og måneder, som jeg allerede er forholdsvis stødig i, men jeg begynner der likevel. A, B, C, D...

Kitsch.

2010-01-17T21:16:00.005+01:00

En gang, for mange år siden var jeg og Ida på loftet til bestefar og lette etter skatter.
Liggende på et lite bord ved vinduet lå det en liten "veggbyste" (er det den korrekte termen?) av en negresse.
Dessverre var håret knekt av, og på daværende tidspunkt følte jeg meg ikke kompetent nok til å prøve å lime henne sammen, og lot henne ligge. Ikke det at jeg hadde noen videre stor interesse for henne akkurat da heller, jeg bare syntes hun var fin.
Men jeg husket henne.
Så da min interesse for kunst og antikviteter fant frem til bevisstheten min for ikke så altfor lenge siden kom jeg på henne igjen.

Og ved første bestefarbesøk (som for the record er altfor sjelden) gikk jeg på loftet igjen, og der lå hun og ventet. Jeg var redd for at hun egentlig ikke kom til å være så fin som jeg husket, for jeg har mange ganger opplevd å få barndomsminner skjendet på det groveste når jeg ser ting jeg husker fra jeg var liten i litt mer voksen alder.
Men denne gangen var jeg heldig.

Det var til og med et ganske uproblematisk brudd, så det gikk fint an å lime. Pappa hjalp til, of course.
Jeg bidro med alternativ fiksing av hvite flekker med sprittusj. Og det gikk fint!

Og nå har jeg kitsch på veggen!
Dette er mitt aller, aller første 'funn', så jeg er strålende stolt og fornøyd.
Hun passer egentlig ganske fint på den røde veggen min og, men en gang i fremtiden håper jeg å kunne ha henne på veggen i min (enn så lenge imaginære) leilighet.

This is not a love song.

2010-01-10T00:56:00.001+01:00

Mine to lesere maser og maser om at jeg skal blogge.
Og joda, det har falt meg inn. Dessuten har jeg dårlig samvittighet (overfor hvem, egentlig?) fordi jeg ikke har blogga på godt over to måneder, uten så mye som en avskjedsblogg en gang.
Men jeg har en god grunn.
Dagene mine ser nemlig omtrent sånn her ut:

Og det er vel strengt tatt ikke så spennende å lese om, er det vel?
Nei, tenkte meg det.
Så jeg gjør egentlig oss alle en tjeneste.
Jeg slipper å ha på samvittigheten at jeg har en veldig kjedelig blogg, og dere slipper å lese den. Win win.

Dessuten nekter jeg å gå ut mer enn jeg må, siden det er så inn i helvete fittesatan møkkakaldt ute.
Jeg hadde egentlig tenkt å trekke en parallell mellom temperaturen ute og en fryser, men så innså jeg at det er langt kaldere ute enn i en fryser, så jeg lot det være, for å ikke virke dum.
Men jeg skriver det likevel, for å virke morsom i steden for.
Og igjen har jeg vunnet over internett.

Salute your solution.

2009-10-28T22:38:00.001+01:00

Om høsten blir jeg alltid veldig lei av alt. Spesielt om jeg mistrives. Og det har det nylig gått opp for meg at jeg gjør. Jeg er ikke sosial nok, og jeg misliker skolen helt forferdelig, og gruer meg mer og mer for hver gang jeg drar på en forelesning. Føler at alt er over hodet på meg og at det ikke passer meg nå i det hele tatt.
Og sånt fører til at jeg tar store, livsforandrende avgjørelser. I fjor dro jeg spontant på folkehøgskole, så det skulle bare mangle at jeg gjorde noe tilsvarende i år.
Og det har jeg gjort nå.
Jeg har bestemt meg for å prøve å komme inn i militæret, og har fylt ut denne:

Søknad om frivillig førstegangstjeneste for kvinner.

Og selv om noen har beskyldt meg for å gjøre det for å komme nærmere Mr. B, så stemmer ikke det i det hele tatt.
Det kommer vel heller til å gjøre at vi sees enda mindre.
Det at han har det gøy der har nok bidratt til å trigge lysten, men det er på grunn av meg selv. Tenk.

Det har faktisk vært noe jeg har kunnet tenke meg i flere år uten å helt vite det selv, men siden jeg er jente har det liksom aldri vært noe alternativ. Spesielt siden jeg er født året før det første kullet med jenter som ble innkalt på sesjon. Hadde jeg fått tilbudet, så hadde jeg så klart overveid det tidligere.

Søknaden har blitt postet, så nå er det ingen vei tilbake. Hvis de vil ha meg, da. Og det burde de. For jeg hadde blitt den beste militærjenta ever. Med et par måneders hardtrening i forkant, selvfølgelig. Men det er jeg innstilt på.

Litt som det der, bare at tøffere og med kjipere uniform.

Alenedate.

2009-10-12T21:15:00.002+02:00

I min nylig erverdede gressenketilstand er det viktig å finne på ting å gjøre. Jeg er ikke spesielt flink til det, så jeg må tvinge meg til å finne på noe, og bare gjøre det før jeg rekker å tenke over det noen ganger.
Så i dag gikk jeg på kino. Alene.

Jeg har alltid hatt lyst til å gjøre det, for det er rett og slett noe man ikke gjør alene. Med god grunn, kanskje; jeg tror jeg aldri har følt meg mer alene heller. Det første kvarteret satt jeg helt alene, og da kom det hele to til. De var ikke hver for seg, for å si det sånn.

Jeg følte meg litt sånn her.

Dette kan kanskje ha noe med filmvalget mitt å gjøre; Cinema Paradiso er ikke akkurat en mainstream actionfilm heller. Pluss at den er fra åttitallet og jeg allerede har den på DVD. Men jeg klarer aldri å få sett den, så.

Dog, hadde jeg visst at hovedpersonen var en ung filmmaskinist som drar i førstegangstjenesten og aldri ser ungdomskjæresten sin igjen, hadde jeg kaaanskje valgt noe annet. Det var litt for passende, liksom.
Men fortsatt noe å krysse av på lista over ting man bør ha gjort. Også var det jo en fin film.

We must never be apart.

2009-10-11T23:54:00.010+02:00

Første permhelg kom og gikk, og plutselig suger det å være meg igjen.
Det er i det minste to mindre uker til det er over, og der har du fokuspunktet mitt fremover.

Men ~~jeg~~ vi har i det minste hatt en kjempefin helg, om enn lite produktiv (som ikke gjør noen verdens ting), og det blir ekstra godt å være sammen når tiden er såpass flyktig. Dessuten, det er en gyldig unnskyldning til ikke å gjøre annet enn å bare ligge og se på hverandre, og det er jeg alltid sucker for.

Nå blir det bare å vente til neste gang, om et par ukers tid.

På en side vil jeg ikke at det skal være så jævlig hver eneste gang han drar, men på den andre siden vil jeg ikke bli vant til at han er borte heller. Pest eller kolera, liksom.

_______________________________________________________

Et øyeblikk jeg kommer til å verdsette en stund: Da vi tok farvel på perrongen, og toget fyltes opp med andre rekrutter. Det definerte øyeblikket helt perfekt.

(Kollasjen har jeg stjålet fra mammas blogg.)

Pretty pictures and poetry.

2009-10-06T22:05:00.002+02:00

Well it's been a long time, long time now

since I've seen you smile.

And I'll gamble away my fright.

And I'll gamble away my time.

And in a year, a year or so

this will slip into the sea.

Well, it's been a long time, long time now

since I've seen you smile.

Været er shitty og jeg er melankolsk, k?

(Teskten er av Beirut og bildet vet jeg ikke hvor er fra. Selv om det sikkert er kjempekjent.)

Just bring back some nice reminders.

2009-10-05T22:47:00.005+02:00

Det er helt fantastisk hvor mye tid jeg har til overs nå. Tid til å gjøre ting jeg aldri tenker på å gjøre ellers. I dag har jeg ikke hatt skole heller, så heeele dagen har vært åpen. Og jeg er ikke akkurat verdens flinkeste til å finne på noe å gjøre heller, så det var en stund jeg bare satt og stirret ut i lufta.
Men, jeg har vist meg å være flink!

Fått gjort en hel masse nyttig, riktignok noen ting jeg aldri ellers hadde gjort, men jeg kjeder meg som sagt litt. Jeg har blant annet; bretta klær, støvsugd, satt på en oppvaskmaskin, gjort rent på kjøkkenet, tatt ting ut av oppvaskmaskinen, lest masse ukeblader som lå liggende, luka oppkjørselen (jeg vet, det er kanskje det siste man tenker på å gjøre), tatt ut søpla, levert metallinnsamling, og utført generell rydding.
... Alt dette var før klokken tolv, så det hjalp egentlig ganske lite.

Etter det kom heldigvis Hege til unnsetning, og vi kjørte en tur.

Så har timene flydd litt av sted, og jeg klarte etter hvert å møte Hege enda en gang og se Fire bryllup og en gravferd.

Og jeg har tydeligvis fått til å blogge også, men det må jeg nesten, når jeg får ting som dette presentert:

http://vima.blogg.no/1254670025_ukens_blogger_det_din.html

Alt dette er lett ispedd flere samtaler med Mr. B og poenget er at jeg har klart å sysselsette meg en hel dag uten å sitte foran PCen hele tiden. Tok litt tid å komme frem til det bare.

Men nå er problemet det at jeg ikke har NOEN VERDENS TING å gjøre i morgen! Utenom de TO timene jeg har skole. Også det før klokken tolv. Så... jeg er mildt sagt åpen for forslag, hvis noen har noe å komme med.

... Her er det et fint bilde! Hadde høsten sett sånn ut hele tiden hadde alt vært bra.

Fant dette tilfeldig, så jeg vet ikke hvor det kommet fra, men jeg har klart å spore det tilbake hit.

Take me to the place I love.

2009-10-04T22:37:00.002+02:00

Jeg skal innrømme at jeg har følt meg litt sånn her de siste dagene:

Men etter å ha jobbet med å komme over min egen egoisme, og heller prøve å glede meg til Mr. B kommer hjem i steden for å grine over at han har forlatt meg har jeg innsett at det kanskje kommer til å gå greit at han er i militæret. Riktignok går jeg og håper at han skal dimme med en gang, men det går nok over.

Dessuten har jeg innsett at jeg faktisk fortsatt har noen venner, og de har blitt flittig brukt til å fylle opp den ENORME mengden fritid jeg plutselig hadde. Så nå føler jeg meg litt sånn her i steden:

Minus lutefisk. Og det er en god forbedring.

Jeg har brukt opp alle brukbare, passende titler, så dette innlegget får ingen.

2009-09-29T21:38:00.004+02:00

Da min kjære far ringte i dag og opplyste meg om at det var en skrivefeil i den siste bloggen min kom jeg på at det hadde vært en stund siden sist jeg var innom.
Og i dag har jeg i tillegg noe å skrive om, så jeg valgte å benytte anledningen til å få lirt av meg noen setninger.

Den andre av de to mennene i mitt liv har nemlig forlatt meg til fordel for militærtjenester langt borte. Mr. B har riktignok bare reist til Stavanger enn så lenge, men utenfor rekkevidde er for langt uansett.
Og med tanke på at han har vært den viktigste personen i livet mitt de siste par årene føles det plutselig veldig tomt, selv om jeg nesten ikke har fått tid til å savne han enda en gang.

Det suger. Jeg vet ikke hva annet jeg kan skrive om det akkurat nå, for det bare suger.

Og som om det ikke var nok så kommer min kjære kusine, som alltid har vært og fortsatt er min ~~eneste~~ næreste venn, med nyheten om at hun kanskje flytter til Tyskland i januar for å jobbe som au pair. Jeg vet at jeg var slem og reiste fra henne ett år og var dårlig til å holde kontakten, men dette er verre, for dette rammer meg.

Så i dag føler jeg meg forlatt. Så forlatt at jeg tror jeg har blitt skadet for livet og trenger mangfoldige timer hos psykolog for å i det hele tatt bøte på skaden.

Også har jeg innlevering i et fag i morgen jeg ikke forstår, så det er veldig, veldig, veldig synd på meg akkurat nå.

Møt substituttet for mannen i mitt liv: Gato.

No pants.

2009-09-07T21:19:00.004+02:00

Jeg har forelsket meg bittelitt i Cassandra Long.
Bildene hennes gir meg lyst til å ha med meg kameraet mitt hele tiden og fange øyeblikk.
Jeg burde virkelig bli flinkere til å gjøre det.Alle bilder er lånt herfra.

Estudiante.

2009-08-24T23:18:00.006+02:00

Ok, så nå er jeg offisielt student.

Og det er SKIKKELIG skummelt. Forelesningene er for så vidt greie (utenom ex.fac. som er noe av det mest ustrukturerte (ræva) jeg har vært borti), om enn tørre, men det er alt rundt studiene som bekymrer meg.

Det er som om jeg har begynt i åttende klasse igjen, og rundt meg er det bare store tiendeklassinger som har vært der lenge og mer eller mindre eier stedet. For første gang på lenge føler jeg meg liten (og ung, hipp hipp).

Det er vanskelig å sette seg inn i ting, og nettsiden er ikke til å forstå seg på for alt i verden.
Jeg føler at jeg går glipp av roughly 80% av alt det essensielle jeg må få med meg. For alt jeg vet kan jeg ha en eksamen i morgen.

Jeg er fullt klar over at jeg er helt ubrukelig når det gjelder å sette seg inn i nye ting.
Jeg er av typen som lar være å se på DVD fordi jeg ikke har lært meg å bruke DVD-spilleren enda, selv om jeg er mer enn kompetent nok til å klare det.
Men hvis jeg først prøver får jeg det stort sett til. Det er bare å gjøre det som er vanskelig.
Dessuten er jeg alene. Ikke noen til å passe på meg, ingen jeg kjenner jeg kan spørre om hjelp hvis det er noe jeg ikke klarer eller finner. Og det er aller første gang for meg, noe som gjør det ekstra skummelt og vanskelig.

Det virker litt uoverkommelig. Men det er bare i begynnelsen, ikke sant?

...Ikke sant?

Sometimes I get overcharged, that's why you see sparks.

2009-08-08T23:38:00.007+02:00

Så, jeg er hjemme fra fra Praha. Ordentlig hjemme nå, ikke bare 'jeg er hjemme i en times tid og drar til mr. B fordi jeg trenger ferie fra å ha ferie'-hjemme.

Jeg vet jeg sa jeg skulle shop my heart out, men for å være ærlig synes jeg shoppingmulighetene sugde. Skuffa. Men jeg fikk kjøpt litt klær, en dingseboms av en flaskeåpner, en bok, og selvfølgelig kunst, som jeg har begynt å gjøre hver gang jeg reiser til utlandet nå. For jeg er en pretensiøs kunststudent in spe, må vite.

Praha er en by jeg har hatt lyst til å dra til veldig lenge, og inntrykket jeg sitter igjen med er litt blandet. Altså, byen er pen mht arkitektur og brostein og alt det der, turen var veldig fin, og jeg er fornøyd og sånt, men de uendelige hordene av turister ødelegger så mye av inntrykket.

Jeg hater turister. Jeg hater å se dem, jeg hater kameraene deres, jeg hater suvenirbutikkene som utnytter dem, jeg hater å være en av dem.

Jeg vil helst blende inn med lokalbefolkningen og gjøre mine ting i fred. Jeg føler heller egentlig ikke behovet for å gjøre de obligatoriske turisttingene når jeg drar til nye steder.

Vi dro for eksempel til Karlsbroen. Fin bro altså, men for meg var den praktisk talt identisk med de andre broene i byen (bortsett fra at jeg kjøpte den fine gatekunsten min der), det er bare en bro. Jeg kjenner ikke til historien dens og jeg vet ikke hvorfor den er noe alle besøker når de drar til Praha. Jeg visste ikke at den eksisterte en gang før jeg gjorde research til reisen.

Jeg er glad for å ha gjort det og sett såpass mye av byen, men jeg vil aller helst sose rundt i smågater på måfå og gå på museer og utstillinger. Noe jeg gjorde, men de satans turistene gjorde det til tider umulig å puste.

Figuratively speaking.

Sånn bortsett fra det var det peachy. Jeg fikk gå på utstilling med en av favorittkunsterene mine fra favorittkunstperioden min (og Salvador Dalí), og jeg kjøpte kunst, om enn mest i postkortformat, og jeg kjøpte småting, og spiste god mat (konsumerte mitt første måltid med bare spisepinner, stolt), og været var fint.

Kunne tenke meg å dra tilbake en gang, dog laaangt utenfor turistsesongen.

Jeg skulle gjerne vist frem bilder, men jeg synes det er grusomt å drasse rundt på en stor speilrefleks over lengre tid, så jeg ga opp det etter drøye to timer, og resultatet er rundt 40 bilder av utsikten fra hotellrommet, fasader og tilfeldige statuer. Ikke noe spennende, altså.
La meg heller vise frem noen av fotografiene jeg kjøpte:
Alle bildene er tatt av Jan Saudek.

So long, and thanks for all the fish.

2009-08-04T05:03:00.002+02:00

Jeg har fått tre timers søvn og er fornøyd med det. (...) Øynene mine er fulle av støv, håndkledet kjennes ut som sandpapir mot ansiktet og jeg fryser som et underernært jødisk barn under 2. verdenskrig. For ikke å glemme at jeg har mistet all sans for politisk korrekthet (som om jeg noen gang hadde noen).

Men alt det er greit, for om noen timer er jeg i Praha. Jeg har planer om å shop my heart out, til tross for at jeg har alt for mange tusen på konto i forohld til hvor enormt gjerrig jeg er. For ikke å glemme at jeg skal på museer og utføre inngående arkitekturstudier. Luvluvluv.

Nok om det, her er et bilde som ikke har noe med saken å gjøre:

Kiss with a fist.

2009-07-31T01:30:00.004+02:00

Det er vel på tide å begynne og blogge igjen.
Jeg hadde tenkt til å vente til jeg hadde klart å ta et fint headerbilde, sånn at jeg ikke har en layout som er så hinsides grusom og halvferdig som den jeg har nå, men regnet ødelegger hele tiden. Vurderer snart å bare ta et bilde rett ut av vinduet, for selv det hadde vært bedre enn det jeg har nå.

Ikke at jeg har noe i mot regnet.
Greit, det har stadig vekk ødelagt for byturer og joggeturer og lignende, men det gir meg en unnskyldning til å være inne. Til å sitte på rommet mitt og tenke. Det høres emo ut, men det er stort sett gode tanker. For det meste fantasier om hva jeg skal gjøre med hybelen min når jeg flytter (hvis jeg får en, that is).

For jeg har kommet inn på Kunsthistorie på UiO. Det var førstevalget mitt, så jeg er forholdvis fornøyd. Til nå har frykten for å begynne med studier dominert, men når jeg begynner om snaue to uker blir det sikkert finfint. Eller skummelt. Mest skummelt.

Ferie fra bloggen har vært helt greit. Det har ikke skjedd noe nevneverdig, så jeg har ikke hatt noen særlig grunn til å blogge heller. Tenkte jeg skulle spare dere for "I dag jogget jeg en tur, og leste en bok i sju timer i strekk, før jeg gjorde ingenting en stund og la meg." Det har nemlig vært mange slike dager.

Ikke at jeg har noe mer inspirasjon nå enn for en måned siden, eller at det er noen fler som bryr seg, men jeg tenkte at det var greit å begynne igjen. For jeg vil ikke være så teit at jeg gir opp og sletter bloggen, som alle andre gjør i hytt og pine. Kanskje ikke udelt positivt at jeg nesten bare blogger fordi jeg er sta, men det får så være.

Dessuten liker jeg det jo egentlig. Selv om det er ut, og twitter is the new shit. Men det har ca. 1% av dere fått med dere, så jeg holder på en stund til.

Dessuten, det faktum av jeg er intenst lei av mitt eget tryne hjelper ikke på inspirasjonen. Jeg har mest lyst til å kaste alt jeg eier og kjøpe en madrass dagen jeg flytter ut og begynne fra scratch. Drite i min møysommelige oppbygde film- og musikksamling, liksom.
Greit, kanskje jeg ikke drar den så langt, men hittil har det fått meg til å gå gjennom alt på Lookbook og Hel Looks for å finne en ny stil, idé til et antrekk eller personlighet jeg kan adoptere, eller whatever.

Forhåpentligvis kan en mulig tur til Praha neste uke bøte på det. Jeg skal i hvert fall kjøpe bowlerhatt. Forutsatt at jeg finner en.

All babes are wolves.

2009-06-22T18:37:00.003+02:00

Brody har laget musikk til meg.
Endelig.
Jeg har bare ventet en liten stund.
Type halvannet år.
Men null stress, jeg er tålmodig når jeg vil.

Dessuten har Brody vært snill og gitt meg små gaver innimellom.

Plata er stort sett akkurat som forventet, og jeg d.i.g.g.e.r. det.
Så det er helt greit.

I shot Andy Warhol.

2009-06-21T16:59:00.014+02:00

Jeg er hverken en utpreget feminist eller en stor kvinnerettighetsforkjemper, men den nye DNB NOR-reklamen gir meg lyst til å gå Valerie Solanas på ræva til samtlige som har vært med på å lage den.

(Ja, juhu, Linn er superstusselig som finner reklamer på youtube. Videoen inneholder alle tusen versjonene av reklamen som er i omløp, virker det som, men hvis man tar seg bryet er det ikke nødvendig å se hele, altså.)

Utdrag:
Andreas Thorkildsen, spydkaster - Sender penger til samboeren
Helene Olafsen, snowboarder - Sjekker saldo
Brede Hangeland, fotballspiller - Overfører penger til sparekonto
Andreas Ygre Wiig, snowboarder - Sender penger til kjæresten

Hvorfor i svarte sender de penger til sine respektive kjærester uten videre?
Trenger de det?
Gjør de det for å være snille?
Er kjærestene arbeidsledige trygdesnyltere som bare sitter hjemme og venter på ukelønn fra sine innbringende idrettsmennkjærester?
Hm?
For reklamen får det til å virke som om de er veltjenende menn og derfor må sponse sine mindre heldige partnere med jevnlige beløp for at de skal kunne opprettholde en viss levestandard.
Det synes jeg det virkelig ikke er noen grunn til, med mindre de tidligere har lånt store mengder penger av dem og i reklamen nedbetaler gjeld. I så fall er det greit.

Nå vet jeg selvfølgelig at dette er en teit ting å henge seg opp i, og at det sikkert ikke var noen kvinnediskriminerende baktanke bak det hele, men jeg vet at hvis jeg, som kvinne, hadde fått penger av kjæresten min uten grunn, bare hadde blitt irritert, om ikke sint, og kanskje tydd til vold. Utakknemmelig som jeg er.

De eneste som har lov til å gi meg penger uten noen spesielt god grunn er besteforeldre. Kanskje foreldre og, men det gjør meg litt mistenksom.
Edit: Det viser seg faktisk at han ene (spydmannen) er sammen med en av jentene i reklamen, Christina Vukicevic, men hun setter inn penger i banken. Jeg har en anelse om at hun er kapabel til å ta vare på seg selv økonomisk, så hvorfor han sender henne penger kan man lure lenge på.

In a rut.

2009-06-16T23:01:00.007+02:00

Jeg er inne i en teit loop.
Jeg er dårlig til å finne på ting å gjøre, så jeg gjør bare de samme fire tingene om og om igjen. Fire var kanskje litt vel spesifikt, men det føles sånn.
Det er så mye jeg vil gjøre, men jeg mangler driv til å gjøre det. Også sliter jeg litt med å tro at jeg kan klare å gjennomføre noen ting, og ingen prøver å motbevise meg, så jeg sitter fast.
Men siden jeg har klart å komme opp med konkrete ting jeg vil gjøre kan jeg i det minste ta meg bryet med å sette det i system.
Derfor, en av tingene jeg liker best i hele verden: Lister!

Kremt, kremt. Dette må tross alt gjøres ordentlig.

Liste over ting Linn har lyst til å gjøre i løpet av sommeren:

Ta bilder. I store mengder. Jeg trenger å komme i gang igjen. Dokumentere sosiale hendelser, og finne igjen den greia jeg hadde for faktisk å ta bilder av tilfeldige ting rundt omkring (vagt?). Siden jeg fikk speilrefleksen min har jeg hatt en anelse prestasjonsangst.

Tegne. På skolen fikk jeg en stor, veldig fin skisseblokk, og ordentlige blyanter og alt mulig, og det er veldig synd hvis jeg ikke skal bruke det til noe. Trenger å øve litt på teknikker, kjenner jeg, men ellers er jeg good to go.

Skrive. Som i videre på den ene siden jeg skrev på random for et par uker siden. Ikke at jeg har noen anelse om hva det er eller hva det skal bli. For alt jeg vet kan det være en faglitterær krimroman for barn jeg har begynt på.

LESE. Jeg elsket å lese en gang. For lenge siden. Men de siste årene har jeg liksom vært opptatt med andre ting. Jeg har lest ut én bok i år, og begynt på langt flere (fem-seks, minst). Nå holder jeg på med Frankenstein, men har så vidt kommet forbi det drøyt førti sider lange forordet (god lesing, lell). Jeg vurderer også nesten å begynne på Twilight, just for the fuck of it, men jeg får meg ikke helt til det.

Komme inn på skole, få jobb, flytte ut, flytte inn, studere. The whole shebang. Hva betyr egentlig shebang? Jeg vet hva det betyr, men hvor kommer ordet fra? Ricky Martin-låta? Hm?

Reise. Herregud som jeg vil reise. Siden det virker som om det nærmeste jeg kom en utenlandsferie nettopp gikk i dass og jeg ikke har råd til å reise noen steder på egen hånd er dette en noe farfetched drøm, enn så lenge. Men jeg kan håpe..?

Begynne å trene. Har nesten ikke trent på et år og jeg føler meg ekkel på grunn av det. Foreløpig har jeg bare et notat på mobilen som høflig spør om jeg vil jogge kvart over åtte hver morgen, men hittil har jeg bare mannet meg opp til å gå ruta jeg har satt meg opp. Jeg har aldri vært en jogger. Men jeg vil bli det. I teorien.

Sist, men på ingen måte minst:

Få ideer til å blogge. Jeg liker konseptblogging drastisk mer enn jeg liker å skrive kvasiuinteressante ting om meg selv. Det er bare det at jeg ikke har hatt noe å blogge om de siste ukene. Jeg må tilstå at sommeren ikke er min sterkeste årstid, og de to somrene bloggen har vært med oss har jeg blogget veldig lite. Som i nesten ingenting. Så jeg vurderer å gi bloggen (og hjernen min) ferie, sende dem ut i verden, og håpe på at de kommer tilbake med mange gode ideer til meg, sånn at jeg i det minste får en aktiv høst. For jeg lover at jeg skal komme sterkere tilbake da. Kors på halsen.

Bilde av Sofia Sanchez og Mauro Mongiello.

Daddy'O.

2009-06-02T16:09:00.005+02:00

Pappaen min har forlatt meg.
Eller, ikke sånn "Pappaen min er ikke glad i meg og jeg kommer aldri til å treffe han igjen. Buhu.", men for noen måneders tid.

Han skal nemlig på midtlivskriseturné!

Til ... Afghanistan.

Kunne kjøpt motorsykkel, eller (enda) en bil, men neida, ikke pappaen min.
Han skal krige og være primalmenneske (apemann).

Jess.

Vet liksom ikke helt hva jeg skal synes om det, egentlig.

Tror ikke det blir sånn kjempefarlig og at han kommer hjem i biter heller (for han skal visstnok på den litt feige/trygge versjonen av turneen), så jeg velger å være positivt innstil. Og han koser seg sikkert.

Så.

Spark ræv, pappa!Det nærmeste jeg kom et relevant bilde i 'Fine bilder'-mappa mi var dette bildet av en afghansk jente. Close enough.

I'm oozing surprise.

2009-05-28T00:12:00.008+02:00

I dag har bloggen min bursdag. To år gammel. Eventuelt innlegg nummer 136-jubilant.
Sånn bortsett fra det har jeg ikke så veldig mye å si, men velger å feire med en youtube-video.

Det er en finfin cover av en Joanna Newsom-låt. Jeg vet ikke helt hvilken versjon jeg elsker mest.

Alexander Rybak, ta deg en bolle. Jeg liker fiolinistene mine indie.

Paradoks.

2009-05-26T00:02:00.002+02:00

Blogging har vært kjedelig i det siste.
Det virker som om flere synes det nå, for alle bloggene jeg vanligvis leser oppdateres mye sjeldnere enn vanlig.
Liker å tro at det har noe med årstiden å gjøre.
Det er sommer, varmt og jeg er for tilfreds til å bli inspirert. Dessuten finner jeg ingenting som er verdig å blogge om uansett.
Så, paradoksalt nok, velger jeg å blogge om nettopp det.
Jeg vil ikke ta på meg hundre prosent av skylden for at jeg er uinspirert. Jeg bor nemlig på et veldig uinspirerende sted. Jeg har vært over alt, og det er ingenting nytt. Bortsett fra alt som bygges, men det er ikke det jeg mener.

Så jeg dagdrømmer mye for tiden.
Om å være barn igjen, og bo i et gammelt stort hus med masse skjulte kroker og masse trær (men ikke helt nok til at det blir skog) rundt. Veldig klatrbare trær.
Og stor hage, som ikke har hundebæsj i seg, sånn at man kan ligge i gresset. Og løpe rundt barbeint.
Også skulle det helst ha vært litt mer høstaktig vær. Nesten hele tiden.
I en verden uten internett...

Så, ja. Jeg blir mopy av å være tilfreds. Og jeg er full av paradokser i dag.Jeg trodde jeg visste hvem som hadde laget dette bildet, men det gjør jeg ikke. Til gjengjeld tror jeg det var en del av My Doll-utstillingen i Paris jeg skulle ønske jeg var på.

Rainy days.

2009-05-22T20:40:00.004+02:00

I dag er en regnværsdag.
Da gjør man ting som hører med på sånne dager.
Jeg har vært flink. Jeg har rydda i klesskapet mitt, og en søplesekk med klær skal nå til Fretex. (Jeg er egentlig ikke så flink som det høres ut som, for det er rett over gata).
Skapet mitt ser riktignok hverken noe ryddigere eller tommere ut av den grunn, og det er litt synd, for det var det som var hensikten.
Også har jeg kvasiorganisert DVDene mine, rydda på PCen, og forelsket meg i True Blood. (Og jeg som egentlig synes at vampyrer er skikkelig cheesy).

Sånn i ettertid ser jeg at det hadde vært lurt å rydde gulvet og støvsuge, for PCen min blir støvete med en gang jeg setter den fra meg i ti sekunder. Men nå regner det ikke lenger, så no can do.

Curse your sudden but inevitable betrayal.

2009-05-13T18:26:00.006+02:00

Det er bare et par dager igjen av skoleåret nå.
Kjenner at jeg har litt blandede følelser angående akkurat det.

På den ene siden gleder jeg meg massivt til å komme hjem. Jeg savner folk og har vært smådårlig til å opprettholde kontakten med alle.

På den andre kommer akkurat det samme til å skje når jeg drar herfra. Derfor har jeg, logisk anlagt som jeg er, vært veldig lite sosial de siste par ukene, kanskje mest fordi jeg vil dempe kjipheten som kommer når vi skal si ha det til alle sammen, ettersom de fleste kommer til å falle bort uansett.

Men et par ting jeg ikke kommer til å savne er det også, henholdsvis:

Maur. De er overalt, og i forrige uke klarte de å finne veien til rommet vårt. Foreløpig holder de seg bare ved skoene våre. Hmm.
Insekter generelt, og helst så store som mulig. Det er mange av dem, og de liker spesielt godt å fly inn i vinduer. Gjentatte ganger. En annen ting de liker er å dø. Etter å ha vært inne i omtrent ti minutter. Foretrukne steder er vinduskarmer.
Kanskje det er massiv hjerneskade etter å ha dunka i vinduet så mange ganger.
Lang avstand til alt. Uten at det er på den gode måten. Men jeg er vel egentlig bare bortskjemt fordi jeg vanligvis bor et sted hvor alt bare er noen få minutter unna. På den andre siden er det veldig pent her. Natur og sånt, yay.
Å dele kjøkken og do med naboene. Spesielt når en av de naboene plystrer seg gjennom hele døgnet. Og diverse andre ting.
Maten. Det er egentlig ikke noe galt med den, jeg er bare lei. Det er veldig lite variert, og jeg synes det er småkjipt at høydepunktet i alles liv er når vi på utvalgte fredager får taco til middag. By all means, det er godt, men det finnes langt mer eksotisk og god mat der ute.

Sånn bortsett fra det kommer jeg til å savne stort sett alt.
Spesielt menneskene, men det er selvsagt.
Men det er andre fine ting her og. Som for eksempel:

Rommet vårt. Det er fint, passe stort, og vårt. Selv om det egentlig er ganske usjarmerende har vi gjort det koselig. Spesielt fornøyd er jeg med veggkollasjen min. Også har vi en egen stor dusj, i motsetning til de fleste andre på internatet. Det liker jeg.
Å til stadighet få vindusbesøk av en viss rød afro.
Å sove ved siden av Mr. B hver natt. For da kan jeg sove vendt inn mot veggen som jeg liker uten å være redd for at noen skal komme og spise meg i løpet av natta.
Bordet vårt i matsalen. Semifaste plasser, og de samme fine folkene hver dag. Vi karte å holde det sånn i flere måneder. Det begynte vel da jeg tok med sjokoladepulver til kveldsmaten på høsten, og vi gjorde det til en greie og lot innkjøpene gå på rundgang. Det er en av yndlingstingen mine ved dette året, selv om vi stort sett fikk forsyne oss sist ved middager.

Skulle hatt bilder, men bildene mine er hjemme, og det er ikke jeg, så det får vente.

Cute as a button.

2009-05-08T22:03:00.004+02:00

Jeg har ventet siden før jul.
Men i dag fikk jeg endelig se Coraline.
Tre satans måneder og to dager etter at den hadde USA-premiere.

Jeg har latt være å laste den ned, litt fordi det bare ble leaka cam cordings (og jeg tror det finnes måte på hvor bra en film i 3D blir på cam), men mest fordi jeg ikke vil ødelegge opplevelsen.

Screw alt annet, jeg er egoistisk.
Det hadde ikke spilt noen rolle om jeg hadde lasta den ned anyways, for jeg hadde kjøpt og betalt den opp til flere ganger uansett, så liksommoralisering funker ikke.

Men den var superfin! Og worth the wait åff kårs.
Det er en sånn type film jeg blir lei meg for at ikke er ekte.
Litt synd den kommer lenge etter at jeg hypa den opp for meg selv, men.
Skulle gjerne ha kommet med en tresiders anmeldelse om hvor fantastisk den var, men jeg føler ikke helt behovet.
Det var finfin, det er alt jeg trenger å si.
Se den.Jeg vet dette kanskje er tidenes kjipeste blogginnlegg, men jeg har sett filmen, føler for å skrive om den, men er ikke det grann inspirert. Da blir det bare sånn.

Nothing's gonna change my world.

2009-05-03T17:49:00.004+02:00

Søndager som denne suger.
Har ikke lyst til å gjøre noe, har ikke ork til å gjøre noe, men er rastløs som satan.
Nå har jeg egentlig ikke sånn utrolig mye kjennskap til satan, men jeg kan tenke meg at han er rastløs.

Jeg vil at det skal være kveld og mørkt, sånn at jeg kan se en fin film og legge meg.
Men jeg tror at jeg gjør det uansett. Fordi jeg kan.
Fine bilder har aldri skadet noen.

You can tell from the knots in my hair.

2009-05-01T14:17:00.000+02:00

Jeg har valgt å gi opp frisører. Jeg blir aldri fornøyd uansett, og dessuten er jeg så uhorvelig lei av å bli fortalt hvor slitt og stygt håret mitt er, og at dette bare kan fikses ved at jeg kjøper produkter av dem som koster ... mye mer enn jeg gidder å betale.

Kanskje jeg liker håret mitt sånn? Kanskje jeg ikke betaler deg 500 kroner for under en times jobb for at du skal kritisere meg? Hm?

Og uansett, jeg trenger dem ikke! Jeg kan nemlig klippe meg selv på måfå uten å ha snøring på hva jeg driver med og fortsatt ende opp mer fornøyd enn jeg noen gang har blitt hos frisører.
Suck on that, bitches.

Bestiality.

2009-04-30T01:41:00.004+02:00

OK, dette var virkelig ikke det blogginnlegget jeg hadde planlagt, men det er midt på natta og jeg har dårlig humor, så bear with me.

Jeg har tidligere nevnt at folk har kommet inn på bloggen ved å søke på "fucking a horse" på Google.
Jeg trodde det skulle forekomme en gang, kanskje to.
Men nei, i løpet av den siste måneden har dette forekommet mange ganger. Søkeord relatert til dyresex er faktisk noe av det som genererer mest nye besøk på bloggen.

Dette synes jeg selvfølgelig er usannsynlig festlig. Det gjør kanskje ikke dere, men siden jeg gjør dette for min egen underholdnings skyld (+dyrking av ego) driter jeg i det og legger det ut anyways.

Blant herlighetene finner vi variasjoner av "fucking a horse", "to [sic] men fucks a horse", "death by horse cock" og min personlige favoritt: "black bamse cocks". WTF?
Fra nå av skal jeg bare ha shady titler på innleggene mine.
Kanskje bloggen etter hvert blir stor i lugubre miljøer?
Men, for å tilfredsstille dere som kommer hit i den tro at dette er en blogg om hester/avarter av hest, type zorse eller esel, og seksuell omgang med disse, kan jeg ta med dette bildet:
Det er fra en film. Hvordan film velger jeg å ikke spesifisere.

Gas masks on.

2009-04-27T01:40:00.005+02:00

Vet dere hva som suger?
Å føle seg flink og jogge en tur, og glede seg til å gjøre det mer, for så å våkne opp med senebetennelse i begge beina dagen etter.
Så i steden for å være aktiv har jeg i dag vært stillesittende og fått vondt hver gang jeg har beveget meg fra et sted til et annet. Kjempefint.
Jeg er offisielt det skjøreste mennesket ever, jeg tåler ingen ting.
Arg.

Men, nok om det, her er et bilde jeg liker.

Antiquehighheelreddollshoes!

2009-04-24T18:35:00.002+02:00

Vel, not so much, men sko, i hvert fall!

Nå er det offisielt vår!
Det blir nemlig ikke det før jeg går med åpne sko. Og i år drøyde det litt, siden jeg måtte kjøpe nye, fordi de gamle skoene mine falt fra hverandre på Cuba og måtte bli igjen der. Men våren kom likevel den!
Og ja, jeg har planer om å gjøre dette hvert år.

Back from outer space.

2009-04-22T19:31:00.005+02:00

Jeg vet jeg ikke har blogga siden 1800-tallet, men jeg har en veldig god grunn.
Jeg har vært på en øde øy de siste dagene, UTEN internett og mobil. Og strøm, men hva skal man med det uansett?

Dette har ført til aktiviteter som lesing, sosialisering og spikking (det siste var et krav for å få være med, jeg er unnskyldt). Og det har egentlig vært helt greit.
En pause fra internett har aldri skadet noen. Dessuten har det ikke akkurat skjedd noe siden sist heller, så jeg føler ikke at jeg har gått glipp av noe.
Noen kunne i det minste ha startet en atomkrig eller noe lignende mens jeg var borte.
(Sist jeg ikke hadde internett fikk USA ny president, nemlig.)

Men nå er alt tilbake til det vanlige, med unntak av at jeg vurderer å begynne med jogging.
Og det er jo et sykdomstegn, sånn egentlig.
Jeg vil bare utnytte naturen de siste tre ukene før jeg drar herfra for alltid. Igjen, jeg er unnskyldt.
(Det er jeg alltid.)

Tittel.

2009-04-15T10:48:00.004+02:00

Det er ikke påske lenger.
Jeg fikk ikke gjort noen ting av det jeg hadde planlagt å gjøre i ferien, men det er kanskje like greit, ettersom jeg sikkert ikke kommer til å få sommerjobb, og da er det greit å ha noe å gjøre på de tre månedene som da står helt åpne.
Optimismen min har dødd, og jeg er en dårlig blogger. Hvis det hjelper hadde jeg masse bloggideer, men ingen av dem ble som jeg ville, og derfor ga jeg opp. For en liten stund.

Jeg trenger litt fint vær og nye sko.
Bildet er tatt av Michael Garlington.

Waiting for zombie apocalypse.

2009-04-12T23:34:00.005+02:00

Takk pappa, for at du ga meg angst for å studere. Det var noe jeg virkelig trengte nå. [/ironi]
I tillegg slo det meg at hvis jeg hadde visst hva jeg vill gjøre rett etter videregående og søkt på noe med en gang, så kunne jeg ha vært nesten ferdig med to år av et treårig studium nå.
Også noe angstfremkallende.

Men anyways, nå har jeg i hvert fall søkt.

Skulle gjerne ha ført opp mer, men det var virkelig ikke noe annet som tiltalte meg.
Og det er vel egentlig det viktigste. At det tiltaler meg, mener jeg.

Og dessuten, hver gang jeg begynner å bekymre meg for mye tenker jeg bare på at verden sikkert går under om ikke så altfor lenge uansett, og at det derfor egentlig ikke spiller noen rolle.

Det jeg virkelig bør tenke på er at jeg burde komme meg i form sånn at jeg kan løpe fra zombier.

Pretty please with sugar on top...

2009-04-07T23:58:00.007+02:00

Har noen lyst til å ta meg med til Paris?
Vær så snill?
Jeg har forelsket meg helt. Riktignok på grunn av filmene jeg har sett, så bildet jeg har av byen kan være liiitt finere enn realiteten, men uansett.
Bare en weekend? Ikke en lang en en gang?
Eiffeltårn og lignende bryr jeg meg lite om, jeg vil bare gå på markeder og vandre i brosteinsgater, og spise bakverk.

I wouldn't mind. I wouldn't mind at all.

Å finne bilder av Paris som ikke inneholder Eiffeltårnet eller Triumfbuen er vanskelig.
Bildene har jeg dessuten stjælt.
Henholdsvis herfra, herfra, herfra, herfra og herfra.

Tim Walker, jeg elsker deg.

2009-04-06T00:22:00.003+02:00

Jeg har elsket deg siden den 25. november i fjor, da jeg fant et gratis-blad på Charles de Gaulle, som hadde en serie med dine bilder. Det gjorde den ti timer lange flyturen til Cuba drastisk lettere.
Det gjør heller ikke så veldig mye at du liker Lily Cole. For det gjør jeg også.Jeg vet jeg har postet dette før, men det yndlingsbildet mitt, og det henger på veggen over senga mi på skolen, så jeg måtte bare gjøre det igjen.

April fools.

2009-04-01T19:03:00.008+02:00

Noen tullinger jeg kjenner, henholdsvis mr. B, mr. W og frøken Fro, synes første april er en ypperlig dag å bade på.
Jeg derimot, liker å leve, og ble bare med for å se på og latterliggjøre underveis. Og å ta bilder selvfølgelig.

Jeg må riktignok innrømme at det ser veldig godt ut. Men jeg vet bedre.Fro er tøffest.

Bare for å demonstrere; vanlige mennesker går fortsatt i varme jakker.
Mr. B var også litt tøff, tøffere enn mr. W, men ikke like tøff som frøken Fro.
Det varte ikke så veldig lenge, bare.

På god avstand, varm og tørr iakttok jeg det hele. Etterpå ble det øl på svaberget.

Farewell, mr. American.

2009-03-30T21:36:00.004+02:00

I helga forlot Elliot oss for godt.
Men det er egentlig greit, for han har mistrivdes ganske lenge.
Klokken to/tre natt til søndag dro han til Oslo for å ta flyet hjem.
Dette ble selvfølgelig symbolsk markert ved å brenne en sau utenfor klasserommet vårt.
Ikke en levende en, vel å merke, men en sau nonetheless.

Ha det bra, Elliot, håper vi treffes igjen om ikke kjempelenge!På tidligere nevnte loppemarked var det få skatter. Men jeg fant en, en liten opptrekkernøkkel, som nå tjener til livets opphold som smykkeanheng.
For de som lurer er det veldig vanskelig å ta bilder av sin egen hals uten å flashe alt av sener.
Cropcrop.
Også kjøpte jeg en ølflaske for en femmer, som var fin og gammel og i farget glass og med kul kork. Og en globus med bilder av dyr og sånt på til pappa.

Sånn bortsett fra det har jeg oppdaget Holganizer. Eller, faux holganizer, at least. Kinda nice.

Nå skal jeg ut og gå tur! See ya!

Flea circus.

2009-03-27T20:56:00.002+01:00

Til helga er det loppemarked på skolen.
Til tross for at jeg aldri noen sinne finner noe fint på loppemarkeder håper jeg at jeg finner noen skatter denne gangen.

For eksempel: Gamle, fine nøkler, smykker/anheng, kaleidoskop, fine bokser, og kanskje en fin kjole.

Det hadde vært fint, takk.

Forresten, fun fact: På bloggstatistikksiden min kan jeg se hva folk har søkt på når de har kommet inn på bloggen via søkemotorer.
I dag hadde noen kommet inn ved å søke på 'fucking a horse' på google, og dermed kommet til posten "One motherfucker fucking a horse", som ikke handler så veldig mye om akkurat det.
Eksotisk.Bildet er av Howard Schatz.

Sleep deprivation, part X.

2009-03-24T21:45:00.000+01:00

Jeg er inne i en ond, ond sirkel.
Søvnproblemene mine er verre enn noen sinne. Jeg sover lite sammenhengende og utrolig dårlig om natta, og er så trøtt at jeg nesten ikke klarer å gjøre noe om dagen.
Til tross for at jeg er kjempetrøtt hele dagen blir jeg lys våken med en gang jeg legger meg, og bruker sikkert en-to timer på å komme inn i noe som kan minne om dvalemodus.

Dessuten er jeg innstilt sånn at jeg våkner en gang rundt klokka to, en gang rundt klokka fem, og en gang mellom sju og halv åtte, hvor jeg blir liggende våken lenge, før jeg sovner fem minutter før vekkerklokka ringer.
Ideelt?
Hardly.

Det har alltid vært småkjipt, men nå er det ille.
Det spiller liten rolle hvor aktiv jeg er, jeg har prøvd tullemetoder og sovete. Ikke minst sovepiller. De hjalp én gang, for så å gjøre meg dårlig hele dagen etterpå.
Skal ikke utelukke at det er psykosomatisk.

Jeg er så usannsynlig intenst lei av å ikke få sove.

Men på den andre siden, det er når jeg sover dårlig at jeg har de beste drømmene. Og jeg liker å drømme. Når jeg sover godt husker jeg sjelden drømmene mine i etterkant.
Men det er kanskje noe jeg må være villig til å forsake hvis jeg vil ha en full natts søvn en gang i blant.Hvis jeg bare helt plutselig hadde utviklet en greie som gjorde at jeg klarte å sovne anywhere, som for eksempel i et tre, hadde ikke det gjort så veldig mye.
På forhånd takk.

Compulsiveness.

2009-03-22T23:10:00.001+01:00

Jeg hadde originalt veldig mange planer for søndagen min.
Jeg skulle begynne å skjære ut grafikktrykket mitt, jeg skulle kanskje se en film, jeg skulle ta en klesvask, jeg skulle rydde, jeg skulle fikse bloggen, you know, the usual.

Meeen, det ble litt så som så med det.
Min litt uoverkommelige latskap fortalte meg jeg jeg skulle drikke te og gjøre fint lite annet, så da ble det sånn i steden.
Helt til jeg klarte å tvinge meg selv til å rydde skapene våre, som jeg har hatt lyst til ganske lenge.
Det har, frem til nå, vært uforståelig at de har blitt stappfulle etter at vi har bodd her i sju måneder.

Jeg har nemlig funnet ut at jeg bor med en hoarder. Min kjære kaster aldri emballasjen til ting han kjøper. Han legger det vekk. På et sted vi (jeg) ikke ser det. Funker for så vidt i en kortere periode, men nå faller ting i hodet på meg hver gang jeg åpner et skap.
Men, siden han er en compulsive hoarder, og jeg er en (tidvis) compulsive cleaner, går det egentlig fint.

So, therefore I clean.
Nå kan jeg få plass til alt i et skap i steden. Med litt godvilje, selvsagt.
Tror jeg skal begynne å true med vold hver gang ting ikke blir kastet med en gang. Pleier å funke.

Test.

2009-03-21T00:29:00.003+01:00

Så.

Jeg tester ut utseende på bloggen.
Tester, som i 'ødelegger alt som kan minne om en grei html-koding'.
Men, satser på at det bedrer seg i løpet av helga.
Den ser overhodet ikke ut som jeg ville at den skulle gjøre, men jeg vet heller ikke hva som er feil.
Å gjøre dette når jeg er trøtt og sliten og sånn er ikke det lureste jeg har gjort.
Å gjøre, som i 'få Mr. B til å gjøre det for meg/guide meg gjennom det steg for steg'.

Så.

Ja.
Utseendet er midlertidig, altså.

Art imitates shit.

2009-03-19T17:47:00.005+01:00

I dag har jeg gjort noe som i teorien er en av mine yndlingsaktiviteter - vært på kunstutstillinger.
Tre av dem, in fact.
Men jeg blir alltid litt skuffet. Litt over meg selv, fordi jeg ikke blir like fascinert som jeg synes at jeg burde, eller skjønner budskapet bak bildene, og litt fordi mye nyere kunst er irriterende.
Jeg liker ikke at kunst, da kanskje først og fremst performance, bare irriterer meg. Det er ikke fint. Det er ikke engasjerende. Det er ikke provoserende. Det er ikke kunst.

Jeg husker en gang da jeg var liten og dro til Oslo med mormor. Da dro vi til samtidskunstmuseet. Nesten med en gang vi kom inn var det en installasjon av en dame, som hadde magen åpen. Alt av innvoller og tarmer, i form av ledninger og tråder hang ut og var festet til taket. Det var noe av det ekleste og skumleste jeg hadde sett, og jeg ville ut med en gang.

Jeg var ikke forberedt på å ha en tilsvarende opplevelse igjen som nesten voksen.

Egentlig skulle jeg ønske at all kunst bare var fin. Som disse, for eksempel:

Alle tre er av Jordan Betten. Han er ikke så verst flink.

Vanilla bomb.

2009-03-17T21:29:00.005+01:00

Når man har lagt seg litt for sent og stått opp litt for tidlig blir dagen fort litt ekstra lang.
Spesielt når man i tillegg får uforventet kjøkkentjeneste og tilbringer over tre timer sammenlagt på kjøkkenet og vasker opp.
Da er det greit å gå på butikken og kjøpe litt for mye godteri og legge seg litt tidlig og se en film med en man er glad i.
Det er heeelt ok.

Besides, jeg har lagd en smak til litagomelk. (Jeg har en liten svakhet for litagomelk.)Hvis den, som smaker vanilje og granateple (jeg har en svakhet for vanilje og granateple også), hadde fått et par stemmer i løpet av den nærmeste fremtid, hadde jeg ikke blitt lei meg, altså.
http://litago.no/?id=25517
Plis?

Je ne suis la belette de personne.

2009-03-16T14:21:00.003+01:00

I det siste har jeg sett mange franske filmer. Litt fordi jeg vil mate Frankrike-fetishen min, siden jeg ikke får dratt dit med det første, og litt fordi jeg fant ut at det var vanskelig å lære fransk på egen hånd. Derfor, franske filmer.
Litt lettere å plukke opp ord og uttrykk og høre hvordan de faktisk snakker, i steden for å vite hvordan man kommer seg fra flyplassen til byen med taxi, tenkte jeg.
Også er det mye morsommere å se film.
Det gjør heller ikke noe at stemningen i franske filmer ofte er finfin.

I løpet av den siste uka har jeg jobbet meg gjennom:

Paris, je t'aime

Un Long Dimanche de Françailles

Delicatessen

La Cité des Enfants Perdus

Og en ny favoritt:

Le Fabuleux Destin d'Amélie Poulain.

Har kanskje ikke lært så veldig mye fransk, men pittelitt. Og uansett så har jeg fått en ny favorittregissør; Jean-Pierre Jeunet (fire av fem filmer har blitt regissert av han). Han er litt sånn flink. Og det er ganske greit. Det er noe jeg kan sette pris på.

Gravity plays favorites.

2009-03-13T21:27:00.008+01:00

Kristiansand har åpenbart seg som en litt bedre by enn det jeg har ment det siste halve året i dag.
En dag, hvor alt bare er fint, egentlig.
Jeg og Mr. B har vært ute og spist kjempegod mat, som antageligvis blir ekstra god av at jeg ikke har fått sånn god mat på kjempelenge.
Ikke at skolematen er vond, men den bli veldig kjedelig og gjentagende etter hvert.

Så da satte smaksløkene og magen min pris på fajitas. Nom.Mr. B spiste biffsnadder. Og det var muligens godt det også, men sikkert ikke bedre enn mitt.
Også kjøpte jeg meg fin kjole. Og strømper, som jeg har hatt lyst på i hele vinter.
Og fin te, som læreren min anbefalte mot søvnproblemene mine. Og ekstra te, som jeg kjøpte fordi den så så god ut.
Og en uglepungting, som jeg ikke helt vet hva jeg skal bruke til enda, men som foreløpig er oppbevaringssted for mobilen min.
Og nå skal jeg kose meg med smågodt. Nom.

Dessuten fant vi et nytt kjøpesenter. Og jeg som ikke trodde at Kristiansand hadde sånt. Bortsett fra det ene øverst i Markens gate, men det inneholder en H&M og en kiosk. Omtrent. Ikke tilfredsstillende. Men det andre, som jeg har gått forbi flere titalls ganger uten å oppdage at er der, var fint, og overraskende stort, i forhold til at det er gjemt inne i et kvartal med butikker på utsiden som ikke går inn i selve senteret. Det hadde en GIGANTISK H&M, og hadde det ikke vært for at jeg allerede hadde kjøpt kjole hadde jeg kanskje tillatt meg å gå amok.
Men det kan vi gjøre en annen gang.

Og i dag var offisielt den første dagen jeg kunne gå ut med tynn jakke uten å fryse. Det er vår!

Whistle through your window.

2009-03-12T16:09:00.005+01:00

I dag er en litt dum dag.
Jeg sov omtrent fire timer i natt, men stod opp tidlig for å gjøre meg pen til klassebildet. Og jeg er veldig lite glad i å ta klassebilder. Selv om jeg tror det jeg tok i dag ble fint.
I timen klarte jeg ikke å bidra med noe særlig, siden finmotorikken min ikke liker at jeg ikke sover nok, og derfor var veldig lite samarbeidsvillig. Da er det litt vanskelig å tegne detaljerte portretter. Og ikke fullt så detaljerte portretter, for den saks skyld.

Dessuten er været dumt. Da vi gikk til skolen (tjue meter) sludda det, en time senere snødde det tett, og en time etter det igjen regna det. Og i går som været var så fantastisk fint. Med masse varmegrader og masse sol. Men ikke i dag.
Så på midten av dagen måtte jeg bare gå og legge meg.
Noe som igjen fører til at søvnkvalitetet min i natt kommer til å bli kjip, og som gjør meg kjemperastløs, uten at jeg har noen anelse om hva jeg kan gjøre.
Ikke er jeg og internett venner heller.

Alt er rett og slett bare fælt. Uten at det er sånn på død og liv-fælt. Bare litt. Det er helt sikkert fordi det er torsdag. Torsdager har en tendens til å være litt fæle.

I’d live up there. If I could. If there wasn’t gravity.

2009-03-11T20:58:00.005+01:00

I dag dro fotoklassen opp til vanntårnet (eller hva det nå er) for å ta bilder under den blå timen. Kameraet mitt døde imidlertid halvveis, og jeg fikk bare tatt sånn sirkus ti bilder. Men før det skjedde fikk jeg tatt dette fantastiske bildet av meg selv med selvutløser.... Det er i hvert fall blått.

Dessuten fikk jeg se Venus. Venus er fin.

Tirsdag.

2009-03-10T17:52:00.003+01:00

Noen ganger må man bare gå til butikken, selv om det er altfor langt borte til at det er gøy og man egentlig bare har lyst på et grønt og et rødt eple.På veien dit kan man alltids se på de bittesmå gåsungene på trærne,
og det lille som er igjen av snø her på sørlandet. Til sammen blir det egentlig ikke så verst.

I'm not the carefullest of girls.

2009-03-09T19:30:00.001+01:00

Jeg er så eksepsjonelt fornøyd med knærne mine i dag at jeg måtte vise dem frem.

X marks the box in the hole in your head.

2009-03-08T23:22:00.000+01:00

Vinterferien er over for min del, og jeg er tilbake i Kristiansand etter en heller grusom busstur.
Ferien var fin nok den, og jeg fikk gjort en del av det jeg hadde planlagt.
Blant annet var jeg mye sosial. Også har jeg pusla et 1008-biters puslespill, rotet til rommet mitt (og ryddet det igjen), fått dekket kebabbehovet for en god stund fremover (nå skal jeg bli sunn, nemlig), sett Watchmen (endelig) og fått et par semikreative ideer.
Også besøkte jeg mormor og fikk te og hjemmelagde rundstykker.

Shoppingplanene mine begrenset seg riktignok til å kjøpe to plagg, ved to forskjellige anledninger. I steden brukte jeg altfor mye penger på mat og transport og ingenting, og sitter igjen med særdeles lite.
Men jeg velger å ikke la meg plage av det, og fantaserer heller om hva jeg kan bruke restepengene mine på neste gang de kommer. Noe fornuftig, kanskje. For en gangs skyld.
Riiiight.

Sånn bortsett fra det bedriver jeg tiden med stadige idémyldringer inne i hodet mitt om hvordan jeg vil at bloggen min skal se ut.
For jeg er kresen.
Men jeg har laget bakgrunn, og det er en god begynnelse.

One of these days...

2009-03-07T22:57:00.004+01:00

Jeg er lei av bloggen min. Den er for så vidt fin nok, og enkel, sånn jeg liker den, men den har sett sånn ut altfor lenge. Og jeg er glad i å forandre ting, så den må nok finne seg i en makeover snarest.

Selv om snarest er relativt. Men jeg fører det opp på den imaginære to do-lista mi. Rett under å lage en uro av origamisvaner i forskjellige farger, lære meg å sy sånn at jeg en dag kan lage meg mine egne klær, og fikse alle de gamle tingene jeg har liggende. Men med tanke på at det er bloggfiksing som krever minst energi er det kanskje det som blir gjort først.

Også har jeg lyst til å lage meg en egen header. Helt selv.

En vakker dag. Helst en sånn en med sol og knopper på trærne. En sånn hvor jeg kan lure meg ut med åpne sko uten å dø.
One of those days.

You don't want to hear about my good day.

2009-03-04T21:38:00.002+01:00

Hvis man legger sammen ost, kjeks og druer......Og en Flux, som uten tvil er den beste brusen i hele verden...
...Får man et ganske greit kosemåltid.
Hvis man i tillegg plusser på Princess Mononoke, og den fineste kjæresten i verden, blir det en ganske perfekt kosedag.

This little piggy had none.

2009-03-02T18:06:00.004+01:00

Det er visst ikke butikkene/klærne det er noe feil med, det er meg.
Jeg oppdaget i dag at jeg er 'ut'.
Jeg har riktignok aldri gått inn for å være 'inn' heller, men jeg har tidligere korrespondert greit nok med det som finnes av klær i butikkene.
Men ikke nå lenger.
Jeg klarer bare ikke fargene og snittene som er på klær nå.
Tights kommer jeg heller aldri til å nedverdige meg til å gå i, spesielt ikke når det blir brukt som bukser. Dere aner ikke hvor dumme dere ser ut med det på. Dere kommer til å skamme dere like mye om tjue år som det folk som vokste opp på åttitallet gjør nå.

Jeg har vært i samtlige greie butikker i Oslo sentrum, uten hell. Så jeg tok turen til samtlige greie vintage- og second hand-butikker, der også uten å finne noe. Imponerende at bruktbutikker klarer å ha de samme klærne.
Jeg var til og med innom Gina Tricot, en butikkjede jeg på forhånd hadde konkludert med at var ubrukelig, noe jeg hadde rett i. Det hadde en viss underholdningsverdi at den kjolen samtlige av jentene på skolen går i nå koster 29 kroner, og er tilsvarende stygg, og at den gigantiske plakaten av hovedmodellen deres var så oversized at alle ansiktshårene hennes ble supersynlige. Hun heter fra nå av løvekvinnen.

I tillegg var været dritt. Det var tidenes slapsehelvete, og jeg var gjennombløt på føttene etter et kvarter. Ikke veldig kult når jeg var der i fire timer.

Helt mislykket var det riktignok ikke. Jeg poppa innom Tiger, og kjøpte Asobi Seksu- og Joanna Newsom-plate, i tillegg til at jeg kjøpte Skittles, Feel good drink (jeg trenger det), en bok, og fikk med en Watchmen-button på kjøpet.
Og kebab på Habibi med Helge, Tobias og Mr. B. Det veide egentlig opp for alt.

Nå skal jeg drukne sorgene mine i Feel good og skittles, og satse på at jeg ikke forblir uten motesans i all fremtid.

Bill Hicks Day.

2009-02-26T23:23:00.001+01:00

I dag er det Bill Hicks Day.
I den anledning velger jeg å være nøktern og bare poste en youtube-video.
Valgt mest på grunn av den altfor passende tittelen.

This little piggy went to market.

2009-02-25T21:11:00.008+01:00

Om to dager tar jeg ferie. Finally.
Og siden økonomien ikke tillater tog akkurat nå, må jeg finne meg i å sitte på en buss, all the way home.
Det suger.
Jeg hater buss. Spesielt etter Cuba, hvor vi kjørte buss (eller førti år gammel Lada) to uker i strekk.

Jeg har, nok en gang, lagd tusen planer for ferien.
I motsetning til tidligere skal jeg riktignok prøve å gjennomføre halvparten. Minst.
Jeg skal ut og handle klær, among other things.
Jeg klarer aldri å kjøpe klær.
Er ofte ute og ser, men da er jeg stort sett oppslukt av et eller annet plagg eller type antrekk som jeg leter intenst etter, og som gjør at jeg blir litt blind for andre, like fine klær.
Dessuten er jeg kresen, og gidder ikke å betale for mye for et plagg. Pluss at økonomien ikke tillater all verden.

Men når jeg først finner klær jeg liker så godt at jeg er villig til å kjøpe, da bruker jeg dem alltid til de blir superslitt.
Noe som fører til at alle klærne mine har hull i seg.
Den overdelen jeg har på nå har faktisk åtte.
Alle drømmer om å kanskje kunne lagre klær eventuelle døtre kan finne og kanskje like om tjue år er allerede lagt i grus.

Men jeg kan i hvet fall si "Jeg har ikke noe å ha på meg" uten å ljuge.
Men ikke lenge.
For i ferien skal jeg til Oslo. Jeg driter i at jeg egentlig ikke har penger, jeg skal ta meg råd. For jeg trenger klær. Og jeg fortjener det.

Og så skal jeg lage outfit-blogg!
Eller kanskje ikke.

Train ride.

2009-02-20T11:57:00.008+01:00

Jeg gleder meg til å sitte på toget i dag mens jeg hører på
Amanda Palmer og Joanna Newsom.

Rant in E-minor.

2009-02-12T18:33:00.004+01:00

En gang i året er jeg entitled til en whineblogg. Ikke klag.

Den eneste grunnen til at jeg blogger nå er at jeg ikke har noe annet å gjøre.
Ikke fordi jeg har lyst.
Ikke fordi jeg har noe artig å meddele.
Jeg bare kjeder meg.

Benjamin og Stian er homser og spiller sammen, så jeg kan bare sitte her og se pen ut. Og nettet har ikke blitt noe mer spennende siden sist, så jeg bare tar den sedvanlige runden med nettaviser og lolcats om igjen og om igjen.

Jeg vil hjem.
Men nei, Vest-Agder er ræva, og har lagt vinterferien til første uka i mars, i steden for førstkommende, så jeg kommer meg ikke hjem på en god stund enda.
Og først skal vi til Stavanger.
Som for øvrig blir konge.
Fin by. Av de... tre byene jeg har vært i i Norge tror jeg jeg liker den best. Kristiansand er en drittby. Oslo kan jeg leve med, men det er egentlig en drittby det og. Småbyer teller ikke.

Jeg savner hjemme. Jeg savner familien, jeg savner folk, jeg savner å kunne gå i butikker og faktisk finne klær jeg vil ha.
Kristiansand suger.
Søgne suger mer. Det er ingensteder. Det er så langt fra alt at det går minst en uke mellom hver gang vi drar noe sted.

Dessuten har jeg vinterblues.
Noe som lett kan fikses, hvis jeg bare finner musikk, filmer, bøker o.l. som gjør meg glad.
Men jeg vet ikke hvor jeg skal lete, så jeg er like langt.

Think happy thoughts.
Jeg vil ha kjoler og smykker. Da tror jeg at jeg hadde blitt glad.
Happy thoughts.

Jess. Nå har jeg lagd en blogg av den typen jeg hater, men det driter jeg i.

Blogg nummer 100, btw. Wu. Hu.

The language-mixing sellout.

2009-02-11T19:20:00.004+01:00

Internett er et kjedelig sted, som nevnt tidligere.
Og hver gang det har gått for lang tid siden det sist var underholdende, må jeg finne noe nytt som kan underholde meg i si, tjue sekunder.
Dessuten jeg en sucker for å opprette profiler utallige steder.

Noe som har ført til at jeg har vært innom:
Facebook og Myspace, respectively. Obligatorisk nå, i hvert fall førstnevnte. Not a big fan, men det funker.
Blogspot, obviously.
Kongregate (Og still is, luv it)
Last.fm
Blogged, uten at jeg helt vet hvorfor. Sånt som skjer når man googler seg selv, I guess.
+ mange andre steder, som nå har mistet sin funksjon, eller som jeg bare har glemt.

Og nå, til sist, Twitter!
Det som er lurt å gjøre når du mangler inspirasjon til å blogge, er å finne en tjeneste som forventer at du oppdaterer trettifire ganger daglig, bare at i mindre format. God planlegging.

Men, hovedgrunnen til at jeg lagde en profil der var at jeg regner med at alle kommer til å gjøre det samme innen et halvt år uansett, og jeg vil kunne si at jeg var først.
In your face, lizm.

Her er et bilde som ikke har noe med saken å gjøre.

Little picture blog of randoms.

2009-02-08T18:40:00.000+01:00

Fikk lyst til å mekke en liten stor blogg med bilder. So I did.

I går hadde vi snøballkrig, og slik så det ut etter oss. Vi var maks ti stykker samtidig.

Fro og Ragnhild lagde en veldig evil-looking snømann:

Jeg klarte å lure med meg Mr. B ut på gåtur i dag for å ta bilder. Til tross for at begge var mørbanket etter to timers snøballkrig og hadde vondt over alt. Fikk noen fine bilder:
Clusterfuck is coming along nicely:

Vil bare bevise at jeg faktisk gjør noe som tullekunststudent. Den første oppgaven vi fikk var å tegne våre egne hender, og så sette dem i en annen sammenheng. Så min gås ble en hånd. Eller omvendt:
Bevis på at Mr. B også jobber med oppgaven:

Noen, jeg nevner ikke hvem, klarer ikke å sette skoene sine på plass i gangen, men har en tendens til å sette dem der folk går. Derfor ble det laget en skosone, og siden har skoene vært på plass. (Ikke min idé, for the record):

Jeg kjøpte meg smykke på Fretex! Til 19 kroner! Fint!

PCen min har blitt fairtrade:

That is all.

Coraline.

2009-02-06T19:42:00.004+01:00

I dag skulle jeg ha vært på kino og sett Coraline.
Men neida.
Siden Norge ikke er USA, og dermed er et dustete bæsjeland hva tilgjengelighet angår, og av enda en eller annen idiotisk grunn må jeg vente til MAI. Dumme dubbenorsker.
Jeg har gleda meg altfor lenge til at det skulle bli film.
Først leste jeg den lille boka for fem-seks, kanskje sju år siden, så fortalte Pia meg en gang i desember at det skulle bli film. Jeg har gledet meg litt siden da. Bittelitt.

Så jeg venter tålmodig.
Utålmodig.
Jeg har venta så mye at jeg sikkert har gått gjennom nitti prosent av alt av stoff om filmen som eksisterer i løpet av de siste ukene. Småsnutter på nettsiden (som sikkert har ført til at jeg har sett minst halve filmen), intervjuer, og wiki-artikler om alle som har vært med på å lage filmen, og generell animasjon.
Jeg vet alt! Altfor mye, kanskje.
Men til gjengjeld har internett vært veldig artig og underholdende de siste par ukene. For første gang på lenge.

Nå er det på tide med å belønne meg med en film.
En film jeg helst ikke vil laste ned.

Men hvis jeg gjør det, kommer jeg nok til å gjøre opp for meg ved å se den på kino minst to ganger, og kjøpe DVDen når den kommer.
Pwomise.

Octopus.

2009-01-28T00:02:00.007+01:00

I det siste har jeg hatt lyst til å sy.
Dette som en følge av mye lapping av diverse klesplagg.
Så, jeg tenkte at jeg skulle lage en bamse eller noe lignende, da jeg ikke har lyst til å lage klær, og et kosedyr tar drastisk mindre tid.
Slo det opprinnelig fra meg, siden jeg ikke har tilgang på symaskin, men tenkte likevel jeg skulle finne noe stoff, og begynne å planlegge litt.
Så jeg lagde et prosjekt:

(Jada, blekksprut. Med ÅTTE armer/ben/ting.)

Jeg manglet både det ene og det andre, men hadde tenkt meg inn til byen i morgen for å kjøpe ting, så det var greit.
Bortsett fra at jeg er veldig utålmodig, og hadde lyst til å sy. Med en gang.
Så Malene foreslo at jeg skulle lage en test-blekksprut. Så jeg har brukt HELE dagen på å sy. For hånd.
Jeg sydde den av en gammel, lilla, misfarget klut jeg fant på billedkunstrommet, tok en knapp fra en jakke, og stjal vatt til fyll.
Den raknet mens jeg sydde, så alle bena ble deformert siden jeg måtte sy lenger og lenger inn i stoffet for å faktisk få det til å sitte sammen. Har allerede lappet den fem ganger. Den neste jeg lager skal i hvert fall ikke ha åtte ben. Kanskje seks, for realism.
Men den ble søt. Også heter den Dowd. Don't ask why.

Mamma, jeg ønsker meg en symaskin.

Vi är på lejonjakt.

2009-01-21T22:45:00.003+01:00

Jeg hater internett.
Krass påstand?
Neh.
Misforstå meg rett, jeg elsker internett, og alle de tusenvis av timene med underholdning det har gitt meg det siste tiåret, men...
Jeg føler også at det frarøver meg en del.
Foruten tid, stjeler det også altfor mye av kreativiteten.
Hver gang jeg har kjedet meg eller ikke hatt noe å gjøre de siste ti-ish årene - internett.
Er det rart jeg sliter med å være kreativ? jeg har aldri hatt behov for det, for alt jeg trenger er på nettet.
Og truth be told, uten internett føler jeg meg litt ensom.

Og hvilket sted funker bedre til å klage om det på, enn nettopp intarwebs?

Jeje, min skyld, mitt problem, whatever.

Outfit-blog.

2009-01-05T14:06:00.001+01:00

Jeg har på meg rosa sokker i dag.

I'm your other mother, silly.

2009-01-04T03:51:00.000+01:00

Sånn i motsetning til normen, som er at man trenger pluss minus åtte timer søvn for å kunne holde seg greit gående en hel dag, har jeg funnet ut at jeg trenger pluss minus seksten våketimer for å få en god natts søvn.

Ergo, siden jeg ikke klarte (les: gadd) å tvinge meg opp tidlig i dag må jeg være våken en liten stund til.
Irriterende å finne ut dette nå, siden jeg la meg for TO TIMER siden.

Dessuten synes pappa det er lurt å pusse opp kjøkken klokka tre om natta, noe som bidrar.

Menmen, jeg kan like gjerne være liksomkreativ når jeg likevel er her.

Min bloggetrang forteller meg at en årsoppsummering er på sin plass, så her er den:

2008 var et greit år.

Fantastisk.

Neste; Ting jeg gleder meg til i 2009-liste.
Jeg vet, standard, men jeg trenger å fôre listefetisjen min, den har ikke fått mat på lenge:

Watchmen kommer på kino. Elsket boka, har god tro på filmen.
Coraline kommer også på kino. Det er stop-motion. Jeg elsker stop-motion. Også elsket jeg boka. I often do.
Sommeren, med påfølgende bading på Varsjøen. Forutsatt at Mr. B ikke drar i militæret før vi får sjansen. I så fall skal jeg denge deg så hardt at de ikke slipper deg inn uansett. Og da kan du jo bli med på Varsjøen likevel. Bare at du ikke kan bade siden du har gips og sting og gudvethva. Men du kan se på..?!
Vår. Selv om dette knapt kan kalles vinter.
Reise steder, kanskje? Til og fra Kristiansand, med det første, og kanskje et eller annet sted til sommeren. Og Frankrike? Og USA? Og London? Og tilfeldig fin by i Europa? Jess plis.
Eeehh... Jeg er tom. Men jeg vet det er mer. Fem ting er da ikke nok til å lage en liste.
Kanskje skole til høsten. Ja, pappa, kanskje.
Å oppdage nye ting; butikker, kunst, filmer, ting, musikk, steder, alt.
Sove. Som i nå. Linn trenger en resept på anti-blogge om natta-piller. Hun tenker tull, hun skriver tull, og hun angrer på det etterpå. Ikke fordi hun er så obskøn at det gjør noe, hun bare formulerer seg som en tulling, og har en lei tendens til å omtale seg selv i tredjeperson. Men det er tross alt et sunnhetstegn.

It's four o'clock, and all is well.

"Only stupid people are happy."

2009-01-03T21:46:00.005+01:00

Jeg har mistet blogg-mojoen min.
Den har synkende siden, si, mai i fjor, noe man tydelig ser på antall innlegg per måned.
Det er ikke det at jeg ikke har noe å skrive om, for jeg kan få til en like kjedelig "dette skjedde i dag"-blogg, som så mange andre, men jeg mangler inspirasjon.
Jeg liker å skrive om ting som provoserer meg, ergo inspirerer meg, ikke om alt som har skjer rundt meg, men det siste året har jeg vært for... tilfreds.

Dammit.

Jeg får kanskje prøve å utvikle en liten vinterdepresjon, sånn at jeg i det minste kan skrive om det.
HNNGH!
Nope, det funka ikke.
Faen.

Kanskje jeg skal lage en outfit-blogg i steden?
Bare at min hadde blitt litt mer "Dette har jeg på meg i dag. Det er det samme som jeg hadde på meg i går, men i dag har jeg på meg lilla sokker. Lookie."

Eller kanskje jeg bare skal drite i det og blogge når jeg føler for det.
Jess.

Happy fucking new year.

Je ne sais pas.

2008-12-15T22:16:00.004+01:00

Etter å tilbrunget fire-fem timer i Paris (ikke på flyplassen, neida) har jeg fått et tilfeldig innfall og bestemt meg for å lære fransk.
Jeg har også begynt å samle postkort og kjøpte noen fine mens jeg var der, men det er beside the point.

Så jeg har fått tak i et Rosetta Stone-program, og tatt med meg et par franske blader hjem som jeg forhåpentligvis kan lese om en stund.

Le idé magnifique, oui?

Cubaluba 2: Bilder.

2008-12-15T03:26:00.004+01:00

Palme. Jeg har aldri sett dem vokse i sitt naturlige habitat før, og ble veldig fascinert.Cockfight. Folk betaler for å se dette, vi så det i en dyrepark. Ha. Ha. Ha.
Fin gate i Trinidad.
Kunst-installasjon utenfor det ene galleriet.
Relativt idyllisk foss vi dro til en dag. Måtte bokstavelig talt hogge vei for å komme dit.
Vi besøkte også en landsby hvor prepubertale jenter danset for oss.
Sulten gatebikkje som har funnet en gullgruve.
Slik så mange bygninger ut. Det er en blokk. Ergo høyt. Åpen penthouse?
Taxier. Vi kjørte en av dem hjem til hotellet en dag. Jeg er fortsatt glad for at jeg overlevde.
Bodde ca. 20 meter fra dette. Envy?

Cubaluba.

2008-12-15T02:11:00.005+01:00

Isch, jeg får vel komme med en oppdatering om Cuba.
Jeg har null inspirasjon, og veldig liten lyst, men jeg gjør det likevel, så dere (ja, jeg innbiller meg at det er en eller to av dere) får ta til takke med det dere får.

Jeg har diskutert med meg selv hvorvidt jeg skal legge ut en lang eller en kort oppdatering, og ikke helt kommet frem til en konklusjon enda, men da kort betyr mindre arbeid for meg heller jeg litt i den retningen.
Men jeg får vel gjøre det beste ut av jet-laget mitt og prøve å være produktiv.

Så, ok...
Vi reiste til Cuba om morgenen 25. november. Fløy til Paris halv sju, dro videre til Havanna halv to, og var fremme i seks-tiden. (Ta med seks timers tidforskjell, så går det opp)
Som første-, andre-, tredje- og fjerdegangsflyver, kan jeg konkludere med at jeg synes det er artig å fly, sånn forresten.

Ja, haha, Linn har ikke flydd før, kjempemorsomt...

Vi har vært i Havanna mesteparten av tiden, med en tredagerstur til Trinidad, Santa etellerannet og Cienfuegos, hvor det gikk i guidede turer, minidyrepark, besøk av Che Guevaras grav, og chilling ved/i det KARIBISKE HAV på ALL INCLUSIVE-hotell.
Og jeg som trodde at skoleturer skulle være kjipe.
Det er i hvert fall det erfaringene tilsier, med ukeslange bussturer til forlatte fjellbygder i midt-Norge.

Gratis alkohol og mat til tross, det var Havanna-delen jeg foretrakk, innbilt bymenneske som jeg er. Hauger med gatebikkjer, innspåslitne tiggere og selgere og forurensing til det nivået at man luktet og kjente det hele tiden, men det var konge.
Et stort marked hvor jeg fant en fin kunstseksjon, og kjøpte mine to første kunstverk (!!!), sykt billig mat (når man fant ut hvor man skulle handle), masse mennesker, palmer og store bygninger, noen fine, og mange falleferdige.
Fikk til og med lurt med meg Benjamin på et kunstgalleri (selv om det egentlig skulle vært to), og var liksomkulturbevisst i en times tid. Yay me.

Though, drøyt to uker var en litt vel lang tur, og det var godt å komme hjem til kuldegrader, masse snø, delvis smakfull julepynt (i motsetning til på Cuba), familie, ordentlig toaletter og julekalender.

Bilder kommer i en separat blogg om omtrent ti minutter. Bortsett fra dette.

Fresh off the plane.

2008-12-11T20:31:00.001+01:00

Jeg er hjemme.
Misfornøyd og fornøyd samtidig, usannsynlig sliten og lei av å reise.
Oppdaterer mer når jeg har sovet ut.

Natta.

Fantastisk nattlogikk.

2008-11-24T01:55:00.006+01:00

Når man MIDTVINTERS (har jeg nevnt at jeg er usannsynlig frossen?) må dusje med kaldt vann fordi en viss lillesøster liker å bruke lang tid i dusjen, da gjør det ikke så mye at man om ett døgn mest sannsynlig sitter og kjeder seg på Gardermoen og venter på et fly.
Det gjør heller ikke så altfor mye at man skal ta det flyet til Cuba, og være der på "studietur" i to uker.

...

Derfor gidder jeg ikke å legge meg enda, selv om jeg er stuptrøtt. Har en anelse om at å sove på en flyplass ikke er helt min greie, så jeg drøyer så lenge jeg kan med å sove nå, sånn at jeg slipper å døse i fire timer på en hard stol, kombinert med vesker og annet fjas.
Min nyervervede Kongregate-avhengighet hjelper betraktelig i dette tilfellet.
Skal jeg prøve å komme til level 16 i løpet av natta, sa du? Oh yes.

Og sånn BTW;

Gratulerer med dagen, elskling! :*

I walked through the park and saw a young oak tree growing.

2008-11-12T15:23:00.004+01:00

Jeg har et eiketre i en kaffekopp i vinduskarmen min.

Det heter Gunhilda pEik.

Roast beef. The Swedish term for beef, that is roasted.

2008-11-02T17:53:00.004+01:00

Når alt du trenger for å overleve er under femti meter unda til en hver tid, og det i tillegg har begynt å bli kaldt ute, er det sjelden man gidder å dra noen andre steder, med mindre det er noe man må.
Sånn har det vært her de siste ukene.
Det eneste vi har gjort utenfor skoleområdet den siste tiden er å ta en Hepatitt A-vaksine.
Derfor viet jeg og Benjamin en time av søndagen vår til å gå rundt innsjøen som ligger ved skolen.
Dermed kan jeg gjøre ingenting resten av dagen, med drastisk bedre samvittighet enn om jeg ikke hadde gjort det.

Selvfølgelig har jeg ting jeg burde ha gjort (som å pugge spansk, ta heroin chic-bilde til fototimen, rydde, vaske klær, osv), men jeg vil heller gjøre tulleting (som å finne bilder til veggkollasjen min, eller å lage romveskoloni på Sims. Og det er vanskeligere å gjennomføre enn man skulle tro.)

Bæ.

2008-10-30T17:37:00.003+01:00

Enda en nittitallsgreie har lurt seg opp og frem i hukommelsen min.
eSheep.
Noen som husker dem?
De var helt usannsynlig artige da jeg var liten.
Om enn ubrukelige, der de løper rundt på skjermen, blir tatt av romves (intern vits), spiser blomster, dør, osv.
Sammen med Skifree har de nå fått en revival på PCen min. Så nå kommer de til å løpe rundt i omtrent ti minutter til før jeg er lei.
Bæ.

I gots nu haircuts.

2008-10-23T18:15:00.006+02:00

... Og et innebygget kamera jeg aldri kommer til å bruke igjen.

Oppskrift på en vellykket fredagskveld:

2008-10-11T01:08:00.004+02:00

1 stk. fort laget av gardiner, lakener og diverse store tøystykker.
1 tilgjengelig oppholdsrom.
1 stk. musikkavspillende medium.
X antall hjemmelagde muffins.
1 stk. Unicorn Drinking Game.
1 stk. "Never have I ever..."
11 stk. tullinger, henholdsvis; Øivind, Katrine, Nancy, William, Hannah, Olivia, Elliot, Lina, Lee, Benjamin og Linn.

Sett i ovnen i ca tre timer på 175 grader celcius, og vips, 1 stk. vellykket fredagskveld er servert.

Frustration Plantation.

2008-10-10T17:43:00.004+02:00

Every once in a while forelsker jeg meg.

I en film eller en låt eller noe annet helt random.
Ikke noe uvanlig med det.
Som oftest når jeg forelsker meg på den måten fordyper jeg meg veldig i the object of my affection, type: Leser wiki-artikler, finner bilder relatert til det (evt. hører låta tusen ganger på repeat).

Men denne gangen er det annerledes.
Nå har jeg forelsket meg i Lemony Snicket.
Sånn bortsett fra at det er en veldig søt film, liker jeg stilen.
Den er så pen, og gjennomført, og jeg elsker måten den ikke er plassert i noen som helst tidsperiode på.
Alt har en gammeldags stil, men med moderne elementer.
Også er den så usannsynlig pen å se på.
Jeg har en tendens til å forelske i den typen ting, det er bare det, at i dette tilfellet finnes det ingenting som ligner.
Jeg har vært inne på sider som har forslag til lignende greier, type amazon og tastekid, men disse foreslår:
Nanny McPhee, Charlie and the Chocolate Factory, Lord of the Rings og Pirates of the Caribbean, for å nevne noe.

Aha?
Jeg synes ikke at noen ov de nevnte filmene minner om Lemony Snicket i en særdeles tilfredsstillende grad.
Hadde de nevnt The Addams Family, som jeg hadde en tilsvarende forelskelse på 90-tallet en gang, hadde jeg forstått sammenligningen.
Problemet er at jeg allerede har sett The Addams Family ca. trehundreogførtisju ganger, så det er liten vits i å videreutvikle forelskelsen på den måten.
Også er den for 90-talls til at den er givende å se på flere ganger.

Men anyways, det er egentlig ikke det jeg mener.
Det er det visuelle, fargene, stilen, humoren, dialogen, everything.
Men det er ingenting som ligner.
Ingenting.
Dermed går forelskelsen min på tomgang. Jeg bruker et par dager på å prøve å finne ting som ligner, og så gir jeg opp.
Fryktelig irriterende, for det går såpass lang tid mellom hver gang en slik forelskelse forekommer.
Jeg liker å like ting, ettersom jeg vanligvis er for apatisk til å bry meg om alt som skjer rundt meg.
Derfor vil jeg helst kunne utnytte det når jeg kan.
Men nei.
Ikke denne gangen.
Sukk.

Men jeg kan i hvert fall lese bøkene.
Hvis jeg finner dem noen steder.
I has birthday coming up...
Make note of giftwish:
Lemony Snicket-bøker.

Ikke hør på meg, jeg er overtrøtt og mer eller mindre psykotisk.

2008-10-04T04:58:00.001+02:00

Det er høst, det regner, klokka er fem om natta, og insomniaen har tatt meg igjen.
Og ikke minst, jeg er for apatisk til å gjøre noe som helst.

Jeg kunne ha spilt noe for å få tiden til å gå, men spillstatistikken min forteller meg at jeg har spilt Team Fortress 2 i 15.3 timer siden onsdag, så jeg lar være, for å bevare det siste jeg har av selvrespekt.

Jeg har hatt en ytterst lite aktiv høstferie.
Jeg har i det minste vært flink og sosial nesten hver eneste dag, bortsett fra i går, da jeg og Benjamin satt i hver vår sofa, med hver vår PC og spilte mot hverandre hele dagen.

Jeg føler meg veldig, veldig skitten. Psykisk sett.
Det mest produktive jeg har gjort siden jeg kom hjem var vel å se en politisk debatt, men det positive dette medfører blir nullstilt av at det var klokka tre om natta, så jeg føler meg fortsatt like ubrukelig.
Jeg som hadde så mange planer.
Jeg fikk se familie og venner igjen da, i det minste. Det er vel det viktigste.

Jeg gleder meg oppriktig talt til å reise tilbake til skolen igjen, mest fordi jeg slipper å føle meg like ubrukelig som jeg gjør nå.

Håhå.

2008-09-28T23:59:00.002+02:00

Jeg har fått spørreundersøkelse fra Dell.
Om kundebehandlingen jeg fikk da jeg kontaktet dem angående PCen min.
Så snart jeg finner et felt hvor jeg kan skrive inn egne tilbakemeldinger i steden for å krysse av på ting skal de få høre.

Ah:

La meg se.
Jeg kontaktet kundeservice to ganger på relativt kort tid i sammenheng med samme ordre, og ble begge ganger skuffet over håndteringen.
Første gang jeg beskjed om at jeg ikke kunne endre tilsendingsadresse, men måtte KANSELLERE orderen min og bestille på nytt for å gjøre noe sånt.
Andre gang, hvor jeg klagde på altfor lang leveringstid fikk jeg beskjed om at det ikke var noe kundebehandler kunne gjøre for meg.
Ingenting ble gjort for at jeg skulle bli fornøyd som kunde.
Jeg måtte vente tre ganger så lenge på PCen som det stod oppført som makstid da jeg bestilte, og kundeservice gjorde ingenting for at situasjonen skulle bedres da jeg kontaktet dem.
Men PCen er fin.

Suck on that, bitches.

Meet the sandwich.

2008-09-24T21:23:00.002+02:00

Sånn btw, jeg fikk sandwich til slutt.

(Mini)-bildefest.

2008-09-23T21:55:00.005+02:00

Jeg lovte bildefest, men jeg er for lat til å gjøre noe ut av det akkurat nå, så det blir bare en håndfull bilder som ikke har noen ting med noe som helst å gjøre.

I present:

Utsiktsbilde. Vi har en helt fantastisk utsikt fra rommet...

Og en enslig liten kaktus i vinduet, som aldri får stå i fred.

Bevis på at vi faktisk vasker klær.

Benjamin har fått altfor langt hår.

På internatet har vi Dorm Troopers, og en amerikaner fra åttitallet.

Benjamin har Crocs; med bling.

Og jeg har laget en kollasje på veggen min, sånn for å gjøre det litt mer hjemmekoselig.
Jeg kaller den Clusterfuck.

Dorm Schmorm.

2008-09-18T12:43:00.002+02:00

Promoterings-Linn er på ferde igjen:
Jeg må nesten legge ut den første episoden av The Dorm Room.
Jeg er nemlig på skjermen i omtrent halvannet sekund.
Også er jeg lydwoMAN.

Assmunchingfest.

2008-09-13T23:10:00.010+02:00

Jeg kan ikke regnes for å være Dells største fan for øyeblikket.
De har nettopp utsatt leveringsdatoen for craptopen min for TREDJE gang. Til 2. oktober. Den skulle vært hos meg innen enden av august.
Tre mailer med følgende tekst har funnet veien til min innboks:

"Kjære Kunde
Vi har bemerket oss at du har ventet lenge på ordren din - og har prøvd å levere den til deg så hurtig som mulig.
Dessverre har det oppstått ytterligere forsinkelser fra våre leverandører og din ordre har en ny Estimert leverings dato."

Så jeg sender dem en høflig, velformulert, men kritisk mail, som forklarer at jeg synes det har gått for langt, og at en såpass kjent og respektert leverandør burde klare å levere varene sine til avtalt tid.

Alt jeg får til svar er:

"Får virkelig bare beklage den lange leverings tiden,det er desverre ikke så mye jeg får gjort med dette problemet,men jeg holder orderen din under oppsyn"

Åja, men da så, din ubrukelige, dyselektriske dritt.
Da er det jo helt greit. Ikke tilby meg noen form for hjelp eller kompensasjon, eller forklar meg HVORFOR den er forsinket, bare copy/paste et standardsvar og la det være med det. Takk.
Det er jo ikke sånn at dere gjerne vil ha tilbakevendende kunder som er fornøyde med varene dere leverer. Det er liksom ikke så viktig.

Og litt sånn for å gni det inn brukte Benjamin omtrent en time på å bestemme seg for å kjøpe en PC og få den hjem og i gang.
Ikke deprimerende for meg som må vente i sju unødvendige uker på en PC jeg ikke har lyst på lenger. Perfect.
Men jeg får låne hans til å spille Mah Jong på, så det er litt greit.
Heller det enn de latterlige, bugga versjonene av forskjellige kabaler som er på denne craptopen.

Sånn bortsett fra det boikotter jeg nye facefuck til jeg får tilbake wallen min, og jeg har funnet Den Perfekte Sittestilling. To dyner og en pute måtte til, men jeg sitter så utrolig digg at jeg ikke har planer om å flytte meg en millimeter med det første.
Tror ikke det blir noe problem heller, for akkurat nå sitter jeg, Benjamin og Elliot på rommet med hver vår craptop.
That's modern technology for ya!

The washing girl.

2008-09-08T00:04:00.003+02:00

Jeg har nettopp vasket klær på egen hånd for første gang.
Jeg er relativt stolt av meg selv.
Vi har drøyd med å gjøre det i godt over en uke, fordi ingen av oss har vasket klær før, pluss en liten faktor som kalles 'Ingen ledige vaskemaskiner. EVER.'.
Men så gikk vi tomme for undertøy, og da måtte vi til slutt vaske.
Men selvfølgelig er det enda en liten faktor som kalles 'Ingen ledige tørkestativer. EVER.', så nå har vi hengt opp rent undertøy på alt av stolkanter og diverse i hele rommet.
It looks pretty fucking rediculous.

Note to self: Stjel et tørkestativ ved første mulighet, og behold det.

One motherfucker fucking a horse.

2008-08-30T21:22:00.004+02:00

Folkehøgskolen er nå offisielt i gang.
En uke uti, og jeg storkoser meg. Bloggen burde vært ute tidligere, men sugent nett har gjort det problematisk. For øyeblikket sitter jeg i et hjørne i peisstua, hvor nettet er noen lunde greit ... enn så lenge.
Men som sagt, det er party. Det har foreløpig vært mest som leirskole, vi har vært på natursti i regnet, hatt presentasjon av bogruppa vår (hvor jeg skrev manus og råkka balle) og i dag har vi vært ute i båt og lekt oss i tyskerbunker. Så, leirskole, altså.

Vi har til og med et filmprosjekt på gang allerede, før undervisningen har begynt for alvor.
Og jeg må vel bedrive obligatorisk promotering:
Facebook-gruppe
Youtube-side
Jeg har til og med blitt prod. ass., ettersom jeg ikke kan noe filmgreieting enda, men jeg tror det kan bli kult, og at jeg lærer en del av det. Det er tross alt det som er litt av poenget med dette oppholdet.
Når craptop-babyen min kommer 12. september blir det bildefest, fo' sho', men foreløpig gidder jeg ikke å laste opp noe.

Men videoen kan jeg legge ut:

She's leaving home.

2008-08-23T04:37:00.005+02:00

Klokka er over halv fem, og jeg har fortsatt ikke sovnet.
Jeg begynner å tro at det er lite vits i å prøve, ettersom jeg skal opp sju, uansett.
Dessuten må jeg i så fall sove uten dyne, for prøve-ned-i-bag-stappinga viste seg å være så håpløs å gjennomføre at jeg ikke gidder å gjøre det en gang til om et par timers tid.

Men, jeg er relativt ferdigpakket.
Ser nå i ettertid at større koffert og bag hadde vært greit. Jeg har hatt intet mindre enn fire "sitte på koffert/bag for å få lukket den igjen"-sessions.
Det holder, synes jeg. Er ikke helt i mooden for en omgang til.
Sliten nå.
Jeg har rydda og pakka i over en uke, og føler fortsatt at jeg mangler mye.
Men hva kan jeg mangle?
Rommet mitt er ribba, og alt som er igjen når jeg drar er PC, et pratisk talt tomt nattbord, noen esker under senga, bass, gitar og litt smårot.
Alt annet er enten ryddet bort, pakket eller kastet.

Vemodig? Tja.
Det er jo ikke nødvendigvis sånn at jeg flytter ut permanent. Men det føles litt sånn, av logiske grunner. Har ikke vært så lenge borte hjemmefra før, tenk.

Om et døgn på denne tiden sover jeg på et bitte lite rom med Benjamin og vil hjem til mamma.

Random midnight craving.

2008-08-21T01:28:00.002+02:00

Jeg har så utrolig lyst på en sandwich.
Med ferskt, lyst brød, et godt lag smør, kjøttpålegg, og kanskje litt ost og salat.
Men i kjøleskapet fant jeg ingenting som kunne tilfredsstille lysten, om enn midlertidig.
Så jeg måtte nøye meg med en lusen yoghurt.

SANDWICH!

Spontanitet er en dyd.

2008-08-12T02:50:00.006+02:00

Jeg skal visst på folkehøgskole.
Det har vært såpass spontant, og skjedd såpass fort at jeg ikke tror det helt har gått opp for meg enda.
Men joda, folkehøgskole.
I Søgne.

Det begynte som et forslag litt sånn kastet ut i luften.
Stian kom inn på samme skole på torsdag(?), og fredag kveld foreslo han at jeg og Benjamin skulle bli med.
Vi diskuterte det litt, og på lørdag sendte vi inn søknader.
Mandag morgen hadde vi kommet inn, og den 23. august drar vi.

Og vips, så skal jeg gå filmlinja med Benjamin og Stian ett år.

Fort, sa du?

Det er stort. Og skummelt.
Jeg er gira, stressa, frika, redd, nysgjerrig og utrolig spent på en gang, og har for mange tanker i hodet til at jeg får sove i nærmeste fremtid. Og frankly lurer jeg på litt hva jeg har å gjøre der.
Sjokkfasen jeg er inne i gjør at jeg ikke gruer meg enda. Men det kommer.

Det er mye som må gjøre.
Jobben må sies opp, rommet må ryddes, ting må pakkes og planlegges, craptop må kjøpes, billetter må bestilles, lån må fikses, og folk må sies ha det til.

Det er e l l e v e dager til vi drar, og jeg vet ikke en gang om jeg har god eller dårlig tid å få gjort alt på.
Helst vil jeg pakke nå, men jeg tror kanskje det er litt for tidlig.
Noe pakkerelatert må jeg gjøre i hvert fall.
Sortere klær? Snike til meg et fint plagg fra skapet til Ida? Finne frem kofferten?
...
Og der ble jeg lammet av apati.
Fantastisk, nå kommer jeg ikke til å klare å få gjort noe før dagen vi drar.

Arkivparty.

2008-08-10T01:48:00.005+02:00

Jeg gjorde den feilen å google meg selv.

Det skal jeg aldri gjøre igjen.

http://www.rb.no/zoom/article1885500.ece

Med mindre det faktisk ligger ting ute om/med meg som faktisk er kult.
Og jeg skal med sikkerhet skygge banen hvis Zoom prøver seg på et "fem på gata"-stunt igjen.
De tok seg ikke bryet med å ta et nytt bilde av meg en gang, de brukte et gammelt, fra vinteren 04/05, fra en gang jeg, Benjamin og Sara ble intervjuet sammen.
Og det har gått opp for meg i ettertid, at stilen jeg kjørte på daværende tidspunkt kanskje ikke var så utrolig flatterende.
Jeg kan ikke skylde på at det er lenge siden en gang. Altså, det er lenge nok, men jeg kan ikke si "Jammen, det var jo på nittitallet, alle så fæle ut da."

Nei, jeg får visst bare leve med at jeg ble noe som ligner på motebevisst altfor sent.

...På den andre siden; jeg er ikke den eneste:

http://www.rb.no/zoom/article3253910.ece

Wait for the summer.

2008-08-05T23:50:00.011+02:00

Jeg anser nå sommeren for over. Det regner, er kjølig, og jeg har begynt på jobb igjen. Sistnevnte veier kanskje tyngst. Kanskje.

Ikke at det var all bad å komme tilbake. Flere kunder bemerket at jeg var tilbake og en sa at hun hadde savnet meg. Confidence boost, ja.

I løpet av fire ukers ferie har jeg gjort skremmende lite, aktivitetsmessig. Blant annet takket være vær. Greit sommervær finnes ikke, her skal det enten være kaldt og regne og lyne og tordne og storme (ikke at jeg har så veldig mye i mot det, det kan faktisk prissettes, så lenge jeg befinner meg innendørs) eller stekende sol og førti tusen varmegrader.

Linn er ikke fan.

Men anyways, jeg har fått bygd opp en liten, god minnesamling:

Sett x antall filmer, blant annet jobbet med sommerprosjektet og sett The Dark Knight på kino to ganger. Filmlista mi har nå offisielt bikket 700 filmer. (Woop woop!)

Badet ørten ganger. Sammenlignet med fjoråret null er det en relativt grei økning. (Bortsett fra én gang. Men det var i badekar.)

Vært på festival:

Blitt brun, ergo solbrent, for første gang på fire år, or so. Totally worth it.

Kjeda meg på internett, og derfor opprettet profiler på last.fm og blogged. Totalt ubrukelig, men semi-aritg i omtrent fem minutter.

Hatt ettårsdag.

Vært på shoppingtur for første gang siden … november. And it was grand. Jeg kjøpte faktisk ting. Til meg selv.

Vært på Iron Maiden-fotballkamp.

Forelsket meg i Yeasayer:

Hatt null kreativitet, og derfor blogget mindre. Og akkurat det kommer nok til å fortsette en god stund fremover. I'm sorry folks.

Why so serious?

2008-07-23T23:11:00.006+02:00

I morgen, klokken 00.02, skal jeg på The Dark Knight-premiere.

I Colosseum.

Det skal ikke du.

Ha.

Ha.

HA.

For emphasis.

2008-07-17T23:42:00.014+02:00

Siden Benjamin aldri la ut bildene fra Oslo Live fikk jeg tillatelse til å legge ut i steden.
Bare for å forsterke inntrykket av hvor hinsides konge det var, lix.

Behold; the mobilkamera!

Datarock

Saul Williams

Hadde jeg hatt en penis ville den vært erigert.

I has a confession.

2008-07-07T03:31:00.001+02:00

Jeg er nitten år gammel og mørkeredd.

Hvor flaut er ikke det?

Jeg er helt hundre prosent alene hjemme, og kommer ikke til å være i samvær med andre mennesker før tidligst tolv i morgen.

Har klart å unngå å være alene helt til nå, men så måtte Mr. B forlate meg, og jeg ble værende her.

Alene.

Helt alene.

Og det er mørkt.

Og jeg ble redd.

Så redd at jeg måtte stå i gangen for å skru av lyset i stua og på kjøkkenet for ikke å være der inne da det ble mørkt.

Så redd at jeg løp opp trappa og kom på at jeg var redd for at Edward Saksehånd da jeg var liten fordi jeg trodde at han skulle klippe av meg hendene hvis jeg holdt dem på gelenderet.

Og at jeg ved en anledning la meg til å sove på badet fordi jeg ikke turte å gå inn på rommet mitt hvor det var mørkt.

Så feig var jeg.

Dette blir mest sannsynlig min siste blogg, da jeg kommer til å bli drept i løpet av natten på særdeles groteskt vis av en random morder jeg har sett i en skrekkfilm en gang.

Nice to have known you, world.

Unplugged concert of sun.

2008-07-06T02:09:00.005+02:00

Da var ferien offisielt i gang for min del.
Den første dagen har vært ... sær.
Resten av familien reiste til Kroatia i dag morges, men da jeg våknet til strålende sol angret jeg ikke nevneverdig.

Jeg ombestemte meg riktignok da det er par timer senere begynte å regne, lyne og tordne relativt heftig. Men bare litt.
For det gjorde liksom ikke så veldig mye, for senere på dagen skulle jeg på festival og se Datarock og Saul Williams.

Planen var at jeg og Benjamin skulle ta toget inn til Oslo rundt fem, tusle rundt i Oslo litt, og stikke opp til Kontraskjæret i sekstiden, just in time. For man kommer ikke tidlig til konsert.
Men nei.
For når vi sitter på toget får vi beskjed om at alle tog inn til Oslo har blitt kansellert, ettersom lynet har slått ned og tatt strømmen.
Perfekt. Vi får utdelt taxilapp, og det ender med at vi tar taxi med en søt, eldre dame og en narkis, som sover på skulderen til Benjamin halve turen.
Våte og kalde ankommer vi festivalen, og da vi finner ut at konserten har blitt utsatt en halvtime blir jeg relativt misfornøyd. For jeg er ikke i mooden for å vente.

Men alt er glemt når konserten er slutt. To av artistene jeg liker relativt godt på scenen rett etter hverandre.
Datarock var konge, Saul Williams hinsides. Artisten jeg har idolisert det siste halvåret, det eneste jeg aktivt har hørt på var tre meter fra meg, og jeg fikk tak i en fjær fra sceneantrekket hans. Herregud, jeg er fortsatt i ekstase.

Siden Benjamin har førsterett på bildene som ble tatt under konserten(e) får jeg legge ut et annet, og kanskje heller smiske meg til noen senere.

The cleaning girl.

2008-06-24T20:23:00.012+02:00

Helt plutselig oppdaget jeg at rommet mitt hadde blitt litt rotete. Hvordan dette kan ha seg forstår jeg ikke, da jeg knapt har plass til rot i utgangspunket, men uansett, rot var det.

Kanskje ikke så rart, da jeg ikke har gjort noe for å holde det ryddig på, si, et halvt år.

Så jeg bestemte meg for å legge ti minutters effort i å gjøre det pent.

Således ble resulatet, etter maks et kvarters rydding. Dessuten har jeg blitt en pose tomflasker og fem kroner i småmynt rikere. Det viste seg nemlig at jeg har en tendens til å slenge femtiøringer rundt på gulvet.

At jeg ikke gjør dette oftere forstår jeg virkelig ikke.

Og ja, jeg sitter alltid med beina sånn.

So it's a show about three hookers and their mom?

2008-06-19T23:39:00.008+02:00

Etter å ha vært under heavy innflytelse av diverse jentebekjentskaper (Ja, jeg har det og) bestemte jeg meg for å begynne å se på Sex and the City.
Jeg er da tross alt jente, og med all den litt mer intellektuelle underholdningen jeg pleier å velte meg i tenkte jeg at det var greit med litt tanketomt tidsfordriv, for en gangs skyld.

Og det faktum at episodene er under en halvtime lange er også et pluss, da jeg kanskje er verdens minst tålmodige person (bare spør Benjamin, han har erfart det X antall ganger).
Dette var dessuten en serie jeg likte litt da jeg var yngre (bare litt, though, jeg vil beholde guttejenteimaget jeg innbiller meg at jeg har så lenge som mulig).

Men, etter å ha sett samtlige episoder, åjaddah, kan jeg konkludere med at det er en utrolig irriterende serie.

Spesielt voiceoveren. Ikke at jeg har noe mot voiceover, men jiizhes!
I annenhver episode forekommer enten replikkene: ”Later that day I got to thinking…” ”Meanwhile, across town…” eller en cheesy parallell mellom en av karakterene og et eller annet random i serien, eller et ordspill, type: ”Miranda decided she wasn’t hung up on him anymore, so she hung up on him.”
Det er ikke variert, det er ikke kreativt, og det er ikke morsomt.

Dessuten er alle karakterene idioter på sin måte.
Stereotypiske og outrerte, og med et utrolig naivt syn på … alt, egentlig.
Hvis jeg blir sånn når jeg bikker 35, er det hagla for min del.

Bortsett fra Mr. Big. Han er artig.

Jeg har nå sløst bort drøyt to døgn sammenlagt på å se på dette, ergo har jeg rett.

Tom underholdning, tidvis artig, mest flaut.

Men, oi, der ble nedlastningen av filmen ferdig!
Da var jeg offline for de neste 142 minuttene, eller noe lignende.
Cheers!

Are you familiar with the schmoo?

2008-06-16T01:16:00.003+02:00

I dag begynte Benjamin og jeg på sommerprosjektet vårt.
Kanskje noen vil mene at det er dårlig tilrettelagt for sommeren, men jeg mener det motsatte.
Jeg tar nemlig fjorårets sommervær i betrakning og ser ikke bort fra at det kan bli en tidvis regnfull sommer i år også. (Ikke det at sommeren i fjor ikke var prima uansett. Wink wink, nudge nudge.)
Ergo, vi ser film!
Jeg har tidligere nevnt min fetisj for pene, dystopiske fremtidsfilmer, og i den sammenheng har jeg derfor funnet en liste over de femti beste dystopiske fremtidsfilmene evurr!

http://snarkerati.com/movie-news/the-top-50-dystopian-movies-of-all-time/

Den skal vi jobbe oss gjennom over sommeren.

I dag begynte vi på nummer femti; Equilibrium.
Akkurat det jeg trengte på en søndag som denne.
Har innsett at det kan bli vanskelig å få tak i alle filmene i løpet av sommerferien, men takket være nedlastning, gamle VHSer og egne DVDer, samt snille Magnuser som låner bort filmene sine skal det nok gå.

Barndomsminne-revival.

2008-06-14T02:42:00.009+02:00

Det har gått opp for meg at jeg alltid har vært nerdete.

Selvfølgelig har jeg vært i den obligatoriske Barbie-fasen, men det var liksom ikke helt det samme etter at jeg begynte å kle av alle barbiedokkene mine, putte dem i et tomt putevar og riste løs.
Gud vet hva det liksom skulle bety...

Noe som opptok større deler av barndommen min (i hvert fall etter at vi fikk PC) var dataspill.
Og ja, på den tiden het det fortsatt dataspill.
Jeg hadde en liste over alle spill og demoer jeg hadde runda, og var maks stolt.

Da jeg var liten, og PC-vidunderet fortsatt var relativt nytt for meg, var det spesielt to spill jeg spilte, som fortsatt henger igjen i hukommelsen.

Det ene var Robocod.
Det handlet om en torsk ved navn James Pond (lulz) som jobbet seg gjennom mange forskjellige brett i et slott.
Spilte det i evigheter.
Klarte bare å runde det en gang, siden det ikke var noen lagringsmuligeter, så man måtte runde det i en session. Og da var jeg alene hjemme, så jeg kan ikke bevise det.
Men jeg husker at jeg følte meg kjempeflink.
Har prøvd å laste det ned et par ganger, men et MS-DOS-spill har vist seg lite kompatibelt med Windows XP, samme hva jeg kjørte det gjennom, så litt av moroa forsvant.

Det andre spillet husker jeg særdeles lite av.
Trodde ikke det var spesielt utbredt inntil i går, da Benjamin kunne fortelle meg at han har spilt det nylig, og at det het SkiFree.
Det var et alpinspill, og sånn jeg husker det skulle man stå på ski nedover en løype, helt til skogen begynte å brenne og man ble spist opp av et monster.

Jeg har i ettertid utviklet en teori om at det ikke var meningen at det skulle skje hver gang og at det bare var jeg som var dritræva. Fikk liksom aldri helt teken på å svinge til høyre og venstre mellom flaggene.

Likvel kunne jeg sitte i evigheter og prøve å unngå monsteret, til ingen nytte.

Dette har eskalert etter hvert som jeg har blitt eldre, men nå går det for det meste i å more meg over bugs i GTA: San Andreas.

Der kjører biler i hverandre uten grunn:

Og som om ikke det var nok, de flyr også!

The Mosquito Song.

2008-06-10T09:26:00.002+02:00

Myggen har lagt sin elsk på innsiden av føttene mine, og gitt meg et titalls myggstikk på hver fot.
Men jeg klager ikke, for jeg kan bare gni føttene sammen, og lindre kløen for samtlige myggstikk - samtidig!

Jeg er i den ideelle myggstikksituasjon!